Jeg lever flere liv

Jeg lever i to parallelle virkeligheter - minst. Jeg er jo tilstede i det virkelige liv (håper jeg), men så er det en annen virkelighet, og det er den digitale. Og på samme måte som jeg har flere arenaer å spille på i livet utenfor PC'en og nettverket, kommuniserer og lærer jeg på mange forskjellige steder bare ved å sitte ved skjermen og tastaturet.

Jeg innbiller meg at folk hadde det lettere før i tiden. Hvis de ville si noe til hverandre, måtte de stort sett møtes ansikt til ansikt. Hvis de var nødt, eller hadde noe ekstra viktig å si, kunne de skrive det ned, sende det i posten, eller få sine nedtegnelser utgitt.

I dag er det viktigste jeg gjør fremdeles å møte mennesker ansikt til ansikt. Telefonisk går også an, hvis jeg bare trenger å snakke med én og én. Men viktigere og viktigere, særlig i min faglige sfære er det å følge med på forskjellige nettsider, fora og mailinglister, og ikke minst delta aktivt der.

Å ikke svare på en post, blir som å falle ut av en samtale i virkeligheten. Å aldri starte en ny tråd, blir som å aldri ta ordet og starte et nytt tema når vi sitter rundt lunsjbordet. Det finnes ingen unskyldning for ikke å delta.

I tillegg kommer viktigheten av å blogge. Jeg har selvfølgelig ikke valgt å gjøre det enkelt for meg selv, og blogger på ikke mindre enn tre blogger. For det første fører jeg bloggen til min sønn, Einar. Dette er jo for at besteforeldre og andre slektninger skal få følge med på hva som skjer med poden. For det andre har jeg en tech-blogg. Dette er den mer faglige siden av meg selv. Her poster jeg ting jeg oppdager som jeg synes er interessant, og som jeg tenker at kanskje noen andre der ute kan ha nytte av å lese.

Og så er det denne bloggen, min egen personlige blogg. Her poster jeg om det jeg har lyst til, det som opptar meg fra dag til dag, og tanker som faller meg inn. Som at jeg noen ganger føler at den digitale hverdagen begynner å ta overhånd. At det er for mye å lese - og for mye som skal skrives. At det er så mye jeg kan ta tak i og for lite tid.

Det er nesten sånn at tenker jeg en tanke - må jeg forte meg å poste den på rett sted. I et forum, i en blogg, i en mail. Som nå.