Da var vi vel hjemme fra Gran Canaria. Her kommer noen høydepunkter (i ca kronologisk rekkefølge):
Las Palmas. Hit dro vi for å handle tursko til meg og se etter klokke til Lars Erik. Vi fant en flott klokke i handlegaten Triana, som ligger i den gamle bydelen. I samme område fikk vi se huset der Christofer Columbus angivelig skal ha bodd på sin vei til Amerika - Casa de Colón. Der var et lite museum, og vi var veldig imponerte over å få se loggboken hans, helt til vi fant ut at det var en faksimile. Resten av dagen var vi i den nye bydelen, og den flotte stranden Playa de las Canteras. En rusletur på den 3 km lange strandpromenaden anbefales. Der fant vi nydelig is, og kunne beundre flotte sandslott som var satt opp i anledning helligdager som var rett rundt hjørnet. Til slutt fant jeg også noen gode sko på det store varemagasinet Corte Inglés.
Spa. Eller i hvert fall massasje. Dyrt, men deilig. Og etterpå slappet vi av i boblebadet. Einar fikk dessverre ikke komme oppi vannet fordi de var redde for at han skulle forurense det, så det ble en kort tur i boblebadet mens han satt på kanten.
Playa del Inglés. Da vi var lei av pizza og burgere i Bahia Feliz, tok vi taxi til Playa del Inglés. Der havnet vi på restauranten Tango Tapas, hvor ikke minst Einar lot seg fasinere av et trubadur-par som spilte gitar og sang spanske svisker ved bordene. Maten var nydelig - særlig den canariske spesialiteten Papas Arrugadas, som er små poteter kokt i masse salt og servert med mojo-saus (en herlig saus som består av hvitløk, chili og kummin, blant annet).
Fjelltur i Santa Lucia.Santa Lucia er en nydelig liten landsby i innlandet, som vi brukte som utgangspunkt for en flott tur i fjellene. Einar koste seg stort sett i bæremeisen, og spiste mat fra glass med god apetitt på toppen. Før vi gikk, trengte jeg litt ekstra påfyll etter frokosten, og fikk smake nydelig tortillas fra en kafe i Santa Lucia. Tortillas er en spansk potetomelett som er en obligatorisk del av et tapas-bord. Denne var den beste jeg har smakt.
Puerto de Mogán. Dette er en fiskerlandsby som ligger lengst vest av de turistifiserte landsbyene på sørkysten av Gran Canaria. Der ruslet vi blant koselige, hvitkalkede hus og kikket på lystbåter og fiskebåter i de to havnene. Middagen var selvfølgelig fersk fisk på La Cofradía de Pescadores - Lars Erik var litt skeptisk til å spise fisk i agn-størrelse, men jeg syntes det smakte fantastisk. Til slutt satt vi på stranden og så på solen som var i ferd med å gå ned.
Arguineguín. Hit dro vi for å spise lunsj med Bjørg og Per, og etterpå hadde vi en lang spassertur langs strandpromenaden til Patalavaca og helt fram til det luksuriøse Lyng-senteret, Anfi del Mar, med timeshare-leiligheter. 180.000,- koster det å ha tilgang i en uke! I tillegg kommer utgifter til hushjelp osv på 4000,- i uka. Men fint var det der, med en kunstig øy og strand med gul sand importert fra Sahara eller Karibien. Dagen ble avsluttet på Per og Bjørgs nærmeste restaurant, der de serverte deilig mat, og hovmesteren stakk av med Einar flere ganger, lang tid om gangen. Jeg spiste kaninkjøtt, en annen canarisk spesialitet, og det var veldig godt.
Bamira. Dette er en gourmet-restaurant ikke så langt fra Bahia Feliz. Interiør, mat, dandering - alt er gjennomført til minste detalj. Dessverre var Einar ikke i humør til å sitte på restaurant denne kvelden, så vi måtte pakke sammen og dra hjem uten å ha fått prøvd dessert.
Playa de las Meloneras. Dette er en strand ikke så langt fra Bahia Feliz, men med mindre vind, siden det er på den andre siden av odden. Her hadde vi en herlig ettermiddag i sola, og Einar prøvde å spise alle småsteinene han fant i sanden. Da vi var leie av å ligge i sola, spiste vi middag på Casa de Serafin, hvor jeg fikk den beste paellaen jeg har smakt. Her var det kelneren som stakk av med Einar og ble borte.
Barranco de Guayadeque. I denne dalen bodde Gran Canarias tidligere innbyggere i grotter, men det fasinerende er at det fremdeles er en god del folk som bor i disse grottene. Dagens huleboere har oppgradert litt, fått innlagt vann og strøm, og oppover i fjellsidene titter store TV-antenner fram. Før gikk nok grottene i arv, nå er det blitt høystatus å bo i grotte, og man må fort ut med en million... På vei tilbake stoppet vi i vakre Agüimes, hvor vi holdt på å gå oss vill i de små smugene mellom gulkalkede hus.
Los Pescadores. Siste kvelden gikk vi et par kilometer langs havet, og spiste på en fiskerestaurant hvor vi hadde utsikt til bølgene som slo inn. Vi delte en ovnsbakt fisk, som servitøren renset for oss og danderte på tallerkner mens vi så på. Nydelig!
Ellers......mange lange, late frokoster og lunsjer på terrassen ved leiligheten vår...herlige solnedganger som farget himmelen i fantastiske rosa og gylne nyanser...hjemlig hygge med kaffe og Internet på den svenske kaféen i Bahia Feliz...og selvfølgelig Einars store framskritt der han krabbet fornøyd rundt og etter hvert begynte å reise seg opp etter møblene. Kan det ha noe å gjøre med at han for første gang fikk smake både iskrem og slikkepinner - og det med stor suksess?
.jpg)