Hukommelsestap

For noen uker siden kunne jeg en dag ikke finne lommeboken min. Nå er det jo ikke helt uvanlig at jeg roter bort ting, så jeg regnet i grunnen med at den ville dukke opp igjen. Men siden man aldri kan vite, fant jeg ut at det var lurest å sperre kredittkortene mine.

Selvfølgelig dukket lommeboken opp noen dager senere, så heldigvis slapp jeg å få nytt sertifikat, adgangskort, osv. Men kredittkortene måtte jeg få nye av - bortsett fra i Luster Sparebank, der de var så greie å fjerne sperren på kortet. Litt senere den dagen slo det meg at jeg ikke kunne huske koden til kortet. Da dette heller ikke er helt uvanlig for meg, slo jeg meg til ro med at den nok kom til å dukke opp igjen i hukommelsen.

Men dagene gikk, og jeg kunne fremdeles ikke huske koden. Så en dag var jeg i matbutikken, og kom på at mitt eneste betalingsmiddel var det før omtalte kortet (de andre kortene var jo fremdeles på vei i posten). Så jeg satset alt på at jeg ville komme til å huske koden når jeg først stod i kassen og skulle betale. En kode dukket opp, men den var feil. En annen ble utprøvd, men heller ikke den gjorde susen. Til slutt måtte jeg slukøret traske hjem for å hente penger.

Dette er første gang jeg har opplevd at noe har forsvunnet så sporløst fra hukommelsen. Og jeg var ganske spent da jeg åpnet brevet med koden, som jeg måtte få tilsendt på nytt. Joda, etter å ha lest den to ganger, demret det at dette var en sifferkombinasjon jeg hadde sett før. Og tastet inn mange ganger. Nå er den tilbake i pannebrasken. Men jeg må undre - hvis jeg ikke hadde fått koden på nytt, ville jeg noen gang kommet på den igjen? Ville den ha vært tapt fra min bevissthet for alltid? Eller ville den dukket opp fra glemselen idet jeg rundet pensjonsalder, som et pust fra fortiden?

Gratulerer med dagen!

Einar ønsker alle kjente en god 17. mai!