2009-12-18

Hjertesukk

Siden jeg ikke kjenner noen skumle innvandrere, bare hyggelige, nekter jeg å la meg skremme til å tro at vi har så fryktelig mange skumle innvandrere og asylsøkere i Norge.

Siden jeg faktisk har bodd flere år i Oslo og kjent meg veldig trygg, nekter jeg å la meg skremme til å tro at det er så fryktelig farlig der, bare fordi jeg nå har flyttet derfra. Heldigvis har jeg mange venner som ser ut til å leve helt fint der.

Siden jeg ikke kjenner noen som har syntes det var lettvint å skille seg, velger jeg å tro at de som skiller seg gjør det fordi det føles som det helt nødvendige og riktige å gjøre, og ikke fordi de tar så lett på ting.

Siden jeg ikke kjenner noen som er sykemeldt fordi de ønsker å være det og synes det er så flott å snylte på fellesskapet, velger jeg å tro at Norge ikke er fullt av mennesker som bare trenger å skjerpe seg, eller som ville sluttet med å være syke dersom man bare skjerpet litt inn på regelverket.

Og sånn kunne jeg fortsatt og fortsatt, lista er lang.

Jeg blir bare så lei, lei, lei av medieoppslag, debatter og diskusjoner som har som bakteppe at virkeligheten er omvendt av hva jeg velger å tro. At vi bor i et land fullt av snyltere og kriminelle, og at samfunnet vårt er blitt både kaldt og farlig. Jeg nekter å ta inn over meg all denne skremselspropagandaen!

Mulig det bare er jeg som er naiv og blåøyd, og mulig jeg lever i en beskyttet glassboble, men da velger jeg å leve videre i den, framfor å gå rundt og enten frykte eller irritere meg over alle de skumle og snyltende menneskene som jeg leser om hver dag. Jeg tror ikke det er sånn!

OK, jeg føler allerede behovet for å moderere meg før jeg trykker på knappen. Selvfølgelig lever vi ikke i et perfekt samfunn, og vi har vitterlig mye å ta tak i. Og råtne epler finnes i enhver kurv. Men det er da vitterlig en stor overvekt av røde, gode, saftige og næringsbringende epler i den kurven!

2009-11-20

Hardangerlefse

Lånte svigermors takke og oppskriften til Eli og laget hardangerlefser her om dagen. Oppskriften var i kopper, og det voldte noe hodebry. Men jeg regnet ca 2 dl per kopp for å få en mest mulig praktisk oppskrift. Her er det jeg endte opp med å lage:

1 l surmelk
500 g sirup
500 g smeltet smør
3 egg
3 ts hornsalt
3 ts natron
ca 2,2 kg hvetemel

Mulig det burde være mer egg, hornsalt og natron, for opprinnelig oppskrift sa 1,5 kg hvetemel. Det er også mulig jeg faktisk kunne klart meg med litt mindre hvetemel, for deigen kan egentlig godt være litt klissete så lenge man bruker mel når man kjevler ut.

Takkevarme: 6 av 9.

På 46 cm takke fikk jeg akkurat plass til fire lefser om gangen.

2009-10-29

Karis knallgode minestronesuppe

For flere år siden fikk jeg oppskriften på Karis fantastiske minestronesuppe. Enkel å lage og veldig god.

400-500 g kjøttdeig
1 liter vann m grønnsakbuljonterning
4 store poteter
1 ss olje
2 gulrøtter
1/2 purre
1 løk
1 liten squash
1 boks hakkede tomater
1 boks salatbønner eller små hvite i tomatsaus
150 g makaroni
1/2 ts pepper
1/2 ts salt

Stek kjøttdeigen i oljen. Hell buljongen over. Kok opp.

Del poteter og gulrøtter i terninger og legg oppp i buljongen.

Snitt deretter opp purren, grovhakk løken, del sqashen og ha i buljongen sammen med tomaten.

La det hele koke til potetene er ferdige. Ha så i bønnene og makaronien de siste 5 minuttene. Smak til med salt og pepper.

Sist jeg lagde denne blingsa jeg litt på hvor mange vi var som skulle spise (vi skulle være 19 til bords dagen etter, så mulig jeg blanda litt med det). Så det ble litt rester, kan man si. Et par isbokser med minestronesuppe i frysen.

I dag hadde vi én av isboksene til middag. Suppa blir ganske tykk, så det jeg gjorde i dag var rett og slett å gratinere den i ovnen, med masse revet ost på toppen. Ble kjempedigg, og til og med Einar spiste av den (vi sa at det var lasagne).

2009-10-11

Å stå opp - og å legge seg

Som Ingunn nettopp skrev: Jeg er jo egentlig veldig glad i å sove, hvorfor gjør jeg det ikke oftere, i grunnen?

Det er jo ett av livets mysterier. Hjemme hos oss er det Einar på tre og et halvt som står opp først. Lillebror har gjerne vært oppe allerede, men er foreløpig like murmlete som oss voksne, og sovner igjen så snart han har blitt god og mett, og muligens fått en ny bleie. Men når storebror våkner er det ingen bønn lenger.

Vi forsøker så godt vi kan å kose ham i søvn igjen. Jeg pakker han ned under dyna mi og holder godt rundt ham. Men den lille guttekroppen ligger ikke mange sekundene før han begynner å vri og åle på seg, og skal ligge oppå dyna, og så skal han flytte puta, og så må han ha koseteppet sitt, og det er absolutt uaktuelt at han skal hente det selv, det skal nemlig mamma.

Et kvarter eller så, på gode dager en hel halvtime, pleier vi å kunne hale det ut, men så er det slutt. Mer og mer høylytt masing blir til knallharde krav som truer med å gå over i sirene-hyl. Som regel våkner også lillebror Sigurd av alt bråket, og natta er definitivt over for oss alle fire. Med øynene fulle av grus og kroppen full av usovet søvn er det ingen ting annet å gjøre enn å trekke på seg klærne og begynne å tenke på frokost.

Det skal sies at vi ikke engang står spesielt tidlig opp, hvis man måler etter småbarnsfamilie-standard. Likevel er vi grusomt trøtte, og alt vi ønsker er å kunne sove, sove, sove, bare litt til...

Men så kommer kvelden, og vi får lagt våre søte små i hver sin seng. Der ligger de og snorker i mørket og stillheten senker seg over huset. Nå har vi jo sjansen! Hadde vi lagt oss nå kunne vi sett fram til flerfoldige timer med uavbrutt søvn. Men hvor er trøttheten nå? Den er blåst bort! Nå skal vi jo se på TV og snakke i telefonen og surfe og lese aviser og prate og jeg vet ikke hva. Og når alt er unnagjort, og senga er det eneste som gjenstår? Nei, da ser jeg plutselig at bloggen min sannelig har vært utsatt for alvorlig innleggstørke den siste tiden. Selvfølgelig kunne jeg lagt meg og fått noen timer hardt tiltrengt søvn. Og selvfølgelig blir jeg sittende og blogge i stedet!

2009-09-10

Laksepai og fromasjkake med bringebær

Jeg liker godt å lage pai fordi det er relativt raskt gjort, og fordi jeg synes det alltid blir godt. Siden egg og ost som regel alltid er med i mengder, det jo bare bli et resultat etter mitt hjerte. Mange paioppskrifter er ganske like, men her er en litt utenom det vanlige:

150 g røkelaks
1 pk frossen butterdeig (eller lag den selv)
3 egg
2 dl melk
200 g revet ost
2 vårløk

Sett ovnen på 225 grader.

Smør en paiform (24 cm i diameter). Kjevl ut butterdeigen og ha den i formen.

Kutt opp vårløken og laksen.

Visp egg og melk samen og tilsett litt pepper. Salt har jeg aldri brukt i denne paien, da laksen som regel er ganske salt i seg selv.

Legg laksen, vårløken og osten i formen, hell over eggeblandingen. Eventuelt bland alt sammen først, og hell blandingen i formen.

La paien steke i 30 minutter.

Og til dessert jukser vi litt og får litt hjelp fra Toro:

1 pose Toro Lyse Muffins
1 pk bringebærgele
1 pk kremfløte
5 dl bringebær (neste gang bruker jeg kanskje mer!)

Lag muffins som anvist på posen, men i en kakeform. Steketiden blir lenger enn de store muffinsene, sjekk med en spisepinne.

Lag bringebærgele som anvist på pakken, men reduser vannmengden med 1 dl. Når geleen såvidt begynner å stivne blandes den forsiktig med pisket krem og ca. halvparten av bringebærene. Jeg brukte frosne bær rett i kremen. I ettertid lurer jeg på om resultatet hadde blitt enda bedre om jeg hadde tint bærene og rørt dem lett før jeg blandet dem i kremen.

Legg den avkjølte kaken på et kakefat og sett kakeformringen rundt kaken - jeg brukte en form som er et kakefat i seg selv, og slapp dermed å ta av ringen i det hele tatt. Stryk (eller som i mitt tilfelle: hell) bringebærfromasjen over kaken. Kaken settes i kjøleskap i minimum en halv time (min stod over natten, så jeg garanterer ingen ting etter så lite som en halv time).

Pynt med resten av bringebærene før servering. Nammis!

2009-08-15

Hardt å være tobarnspappa


Eller ikke. Vi er i bursdagen til Liv, men de to minste begynner å bli litt trøtte.

2009-08-08

Fine guttene mine!

Oi, det er jo en uke siden jeg og Sigurd kom hjem allerede! Her er et bilde av Sigurd fra 2. august. Og et bilde av begge brødrene som ble tatt i dag. Er de ikke fine?



2009-07-30

Sigurd


Han kom endelig til oss i går, en dag før termin, men vi hadde alt ventet lenge! Einar har kjøpt Elias-båt og baller til ham og gleder seg til de kan leke sammen!

2009-07-25

På klatretur


Mens vi sitter på Hagen og nyter en sein lunsj.

2009-07-23

Dagens fangst i hagen

En knapp liter solbær rakk jeg og Einar å plukke før det kom en regnbyge og jagde oss inn. Egentlig en drøy liter hvis vi teller med alt som gikk i magen på Einar!



Her er noen solbærtips for de interesserte.

2009-07-19

Interiørblogger

Siste uka har jeg oppdaget fenomenet interiørblogger. Dette er - ikke overraskende - blogger som handler om interiør - både inne og ute - og en god del hagetips, gjerne ispedd en del håndarbeid. Felles for disse bloggene er at de alle kjører en stil som går inn under én av kategoriene "shabby chic", "vintage", "fransk landstil", "landlig nostalgi", "english country style", eller lignende. Og felles for disse stilene er store mengder hvitmaling, stein, sink og slitte overflater, lyse tekstiler, gjerne med søte, rosa blomster på, kurver, stearinlys, engler og alt annet som er søtt og harmonisk.

Mye av det er veldig fint, og mange legger mye arbeid ned i bloggene sine. Så langt er bloggene uten unntak laget av kvinner - og mange har små hjertesukk over sine menn som ikke alltid er like forståelsesfulle når fruene kommer fullastet hjem fra loppemarkeder og bruktbutikker.

Jeg har ingen ambisjoner om å gjøre bloggen min til en interiørblogg (selv om den har minnet mistenkelig mye om en hageblogg den siste tiden) - men jeg kaster meg likevel på en annen interiørblogg-must-have og legger ut noen før-og-etter-bilder av mitt siste interiøroppussingsprosjekt, nemlig benken på kjøkkenet. Den er forvandlet fra lakkert furu til hvitmalt. Urutinert som jeg er, husket jeg ikke å ta noen før-bilder, men jeg har gravd fram noen bilder som tilfeldigvis lå i arkivet. Jeg er selvfølgelig svært fornøyd med resultatet!

Før:



Etter:



Før:



Etter:





Dette ble jo også noen fine bilder av kjøkkenet før og etter fjerning av folie, selv om det ikke var det som var intensjonen.

For de som skulle være nysgjerrige på interiørbloggene, se portalen Norske Interiørblogger.

2009-07-18

Sluttehelg for Einar - og mer hageprat!

På fredag hadde Einar sin siste dag i Storevatn Barnehage - fra høsten av blir det Torvmyrane. Og i dag sluttet han å bruke bleier. Førstnevnte ble markert med sjokoladekake i barnehagen, mens sistnevnte ble feiret med pannekaker med blåbær og bacon til middag i dag. Bortsett fra et lite uhell i bilen i dag, går det veldig fint å slutte med bleier - foreløpig kun om dagen.



Er ellers deilig med fri fra jobb - rolige dager og tid til å stelle og pynte litt. Vinduskarmen på kjøkkenet ble ganske koselig med noen innplukkede blomster fra hagen.



Og ute i bakgården har jeg pyntet med hvit dobbel ildtopp. Ildtopp var den første blomsten jeg noen gang anskaffet, det var på barneskolen, og den stod i vinduskarmen i klasserommet. Det var den første av en lang rekke blomster som tørstet i hjel under min omsorg. Og så sier dama i blomsterbutikken at den faktisk ikke skal ha så veldig mye vann! Får håpe jeg klarer å holde liv i denne da! Dobbel ildtopp er forresten mye mer enn dobbelt så fin som vanlig ildtopp, synes jeg! Potten lå igjen i uthuset etter de forrige huseierne.



Her er forresten et nærbilde av den røde blomsten som definitivt klarer seg fint selv om det skulle oppstå noen tørkeperioder. Jeg tror jeg skal kjøpe bare sånne og ha i de krukkene som står under tak.

2009-07-16

Hagerapport

Må bare meddele at et par av bringebærbuskene endelig har vokst opp til den nederste av de to ståltrådene som ble satt opp da vi plantet.



Det ser dessuten ut til at buskene våre ikke har fått med seg at de ikke skal bære bær før til neste år. I hvert fall synes jeg det ser veldig ut som om det blir noen bringebær på oss allerede i år.



Og ikke minst får vi masse solbær. Den er helt på grensen til å være plukkeklar nå.

Gartner

Selv om fingrene våre langt i fra er grønne (vi er grønne, men altså ikke fingrene våre), så prøver vi nå litt på dette hagearbeidet. Heldigvis har vi god hjelp av gartner Einar, som særlig finner stor glede i å vanne blomster. Noe som faktisk har vært svært tiltrengt i løpet av noen uvanlig nedbørsfattige sommeruker.

2009-07-13

Så rart...

- Mamma, si "Dumme edderkopp!"
- Dumme edderkopp!
- Edderkoppen kan ikke snakke, mamma!

2009-07-03

Bilder fra måneden som gikk

Da var juni over, og selv om den starta ganske kaldt, har det vært en fin måned - og til slutt kom også sommeren for fullt med god varme!

9. juni tok Lars Erik noen bilder til Firdapostens "Ein dag i Florø"-prosjekt. Av en eller annen grunn likte jeg dette bildet spesielt godt:



Helga med 13. juni hadde vi besøk av Ola og Anne Kari. På forespørsel fra oss tok Lars og Solveig oss med på båttur til Svanøy, en flott tur i flott vær. Det er deilig å gå og rusle rundt i den fredelige stemningen der. Olavskrossen måtte beskues, og vi lærte at det gamle steinkorset ble brukt til å befeste avtaler. Her er noen som fornyer et gammelt løfte:



En snørrete gutt - men jeg synes han er overmåte søt likevel!



Egen PC har han selvfølgelig fått for lengst:



20. juni hadde vi en tidlig St.Hans-feiring sammen med Skyggesiden Brygge- og Drammelag, i anledning at så mange barnebarn var tilgjengelige.



Bålet bestod stort sett av skrot fra hagen vår:



Einar og Elise fant fort tonen - disse to kan nok gjerne se mer til hverandre!



I anledning Kystfestivalen kom det tivoli til byen, noe som ikke gikk ubemerket hen hos Einar. Det ble ikke bare én tur dit!



Etter tivolibesøk ville vi kjøre en tur til Florøs nye sandstrand, Sørstrand. Vi endte opp med å bruke flere timer der - både fordi det er et stykke å gå fra parkeringsplassen, men også fordi det er så fint å være der - og Einar var ikke sen om å få av sko og sokker for å få både sand og vann mellom tærne.



St.Hans aften dro vi igjen til Sørstrand for grilling og bålbrenning - og denne dagen var det litt flere folk her.



Og som de gode Florøværingene vi har blitt, måtte vi også en tur på sjøen for å feire kvelden.

Fornøyd


Synes jeg har god grunn til å være fornøyd, både med turen og meg selv!

Toppen!



Litlevarden



2009-06-30

Den gule rosen som stod i knopp i går...

...har sprunget ut i dag. Nok et kveldsbilde, men rosen er fin i blitz også.

2009-06-29

Bilder fra hagen

Jeg lovet jo at jeg skulle laste opp noen bilder fra hagen. Problemet er at jeg aldri kommer på å ta bilder av hagen før sola er på god vei ned - så også i kveld. Men nå orker jeg ikke vente lenger, så nå blir det blitz-bilder på dere, heller enn ingen bilder.

Vi har faktisk noen roser i hagen - ikke noen vi har plantet selv, men noen som har overlevd å bli overtatt fra sine tidligere eiere. Den ene rosebusken har en rose som akkurat holder på å springe ut:



Her er en annen rose, som sprang ut mens vi var i Luster i helga:



Og på samme busk to andre også:



De gule bladene dere skimter i bakgrunnen ser ganske syke ut, så jeg er redd vi har litt å jobbe med i dette bedet...også en annen staude ser noe angrepet ut, så vi får se om det holder å bare klippe vekk alt det syke, eller om vi må gå mer drastisk til verks.

Her er begge rosebuskene tatt fra avstand, sammen med resten av blomstene i beddet.



Dette er altså bakgården vår, hvor vi allerede har tilbrakt mange timer i sola. Og her skal bli finere! Platningen skal legges videre inn under taket, der det nå bare er betong og stein, og muren bak skal fikses. Litt usikker på om vi skal bruke murpuss og maling eller bare male rett på lecablokkene. Så bygger vi en benk inntil samme vegg som blomsterbeddene står langs.

Sammen med den sitteplassen vi har nå bør det bli ganske god plass, og veldig koselig:



Her er fra en av krukkene i bakgården:



Dette er mynte som er kjøpt på butikken, spist opp, men så har fått lov til å vokse seg stor igjen i vinduskarmen. Og etter at den kom ut har den virkelig struttet! Og her er noe mynte som jeg selv har sådd og plantet ut:



Den står i en jordbærkrukke og trives veldig godt, men det er selvfølgelig ikke noe blivendes sted for masse mynteplanter (det står én plante i hvert eneste "rom" i krukken!). De ble satt der i hui og hast en dag jeg egentlig hadde mistet all tro på egensådde urteplanter og bare ville få dem i noe jord så fort som mulig. De blir nok flyttet over i en litt mer egnet krukke ganske så snart. Ved siden av står noe persille som også er hjemmesådd og har klart seg ganske bra.

Jeg håper jeg ikke tar feil når jeg tror at dette er noen blomsterknopper som snart vil springe ut:



Det er i så fall en ganske så seint-blomstrende kaprifol, som dekker mesteparten av den tredje veggen i bakgården vår. Vi har snakket om å bytte den ut med en nyere og penere plante, men det kan også være at vi bare forsøker oss på en kraftig beskjæring i første omgang.

Ved inngangen til bakgården fra hagesiden står det en grønn klatrebusk, som visstnok skal få hvite blomster, og en staude som jeg håper skal komme med noen blomster snart. Jeg kan jo ingen ting om hage i grunnen, så jeg aner jo ikke hva noe er, men der er i hvert fall masse knopper.



Oppe til høyre skimtes kaprifolen.

Denne solbærbusken stod her fra før og gir løfter om masse deilige bær:



Bringebærbuskene som vi plantet vil nok ikke gi oss bær i år, men til neste år:



Vi måtte forresten sette på en ekstra ståltråd nederst på pålene da vi så at flere av buskene knakk før de nådde opp til den nederste ståltråden.

De to buskene med amerikanske blåbær ser ut til å ha krysspollinert bra og går nå forhåpentligvis svangre med digre blåbær:



Og til og med den ene ripsbusken vår ser ut til å ville gi oss bær i år (noe vi strengt tatt ikke kan forvente, og jeg tror også det blir med denne ene klasen):



Glemte å ta bilde av den fine stikkelsbærbusken som Anne Kari og Ola hadde med, den har allerede masse grønne bær som skal bli modne og gule. Nam!

Her er steinhagen vår, med blåbær- og ripsbuskene våre bak til høyre. Bak til venstre skimter dere et blomsterbed med gule liljer og noen lupiner. Foran beddet står forresten stikkelsbærbusken også. På stubben fremst til venstre i bildet må det gå an å sette noe fint. Og så flytte vekk haugen med steinheller som bare ligger der. I steinhagen har vi en god blanding av fjellblomster og urter (!).



Disse noe forsagte gressløkplantene har jeg sådd selv, noe som i følge Bente skal være nærmest umulig - noe som var fint å høre da jeg følte meg mye mindre mislykket som urteplanter når disse da i det hele tatt lever og strekker seg mot sola!



Og så har vi noe pjusken basilikum, og den er det endatil noen som har begynt å forsyne seg av allerede, ser jeg:



Timianen orket jeg ikke engang ta bilde av...

Men så har vi Europahasselurt fra Anne Kari:



Og en artig krabat som Inger kjøpte og plantet da de var her - den ser ut som den har blitt gjødslet med Viagra:



I blomsterbedet har vi blant annet lupiner:



Jeg har skjønt at de er nærmest som ugress å betrakte, men de er nå fantastisk fine da!



Går jo ikke an å forsmå disse? De er dessuten flotte å plukke og sette i vase inne.

Hostaen er også flott:



Anne Kari hjalp oss å flytte litt av denne til bakgården, der den gjør seg flott. Vi kommer nok til å flytte enda mer bak til tørkeplassen bak huset, der den kan stå og slåss om plassen med en haug med (egensådd) dill som også ser ut til å trives ganske bra i halvskyggen.

Hekken vår har fått masse hvite blomster:



Den har forresten gått glipp av en beskjæring eller to, og vil få en kraftig behandling til høsten - den blomstrer på fjorårets skudd og kunne ikke tas i vår.

Her er noen vintergrønne busker som jeg plantet for å pynte opp i inngangspartiet:



Og her nærbilde av en busk i hagen vår som har nydelige, blekrosa blomster:



Den får seg nok også en kraftig beskjæring så snart den har blomstret av, tenker jeg.

Til slutt: Nybegynnerens trøst: Stemorsblomster.



Bare du kniper av blomstene etter hvert som de visner og ellers passer på at de ikke tørker helt ut, har du villige og flotte blomster hele sommeren og kan føle deg flink og glad i hvert fall innimellom! Og den røde blomsten som henger bak er tydeligvis veldig tørketolerant, for det er den eneste av plantene under tak på terrassen som fremdeles lever etter vårens utplantinger...vet ikke hva den heter, men kan anbefale den sterkt!

Hvis noen nå har noen gode tips, eller vet hva noen av plantene vår heter, så legg gjerne inn en kommentar!