Bruksanvisning

I nærheten av oss ligger et hospits. Utenfor er det en ringeklokke. Muligens gir det seg ikke selv for alle besøkende hvordan de skal gå fram i møte med denne ringeklokken. I hvert fall er det noen som har funnet det nødvendig å henge opp en bruksanvisning.

Ferieoppsummering

Da var vi vel hjemme fra Gran Canaria. Her kommer noen høydepunkter (i ca kronologisk rekkefølge):

Las Palmas. Hit dro vi for å handle tursko til meg og se etter klokke til Lars Erik. Vi fant en flott klokke i handlegaten Triana, som ligger i den gamle bydelen. I samme område fikk vi se huset der Christofer Columbus angivelig skal ha bodd på sin vei til Amerika - Casa de Colón. Der var et lite museum, og vi var veldig imponerte over å få se loggboken hans, helt til vi fant ut at det var en faksimile. Resten av dagen var vi i den nye bydelen, og den flotte stranden Playa de las Canteras. En rusletur på den 3 km lange strandpromenaden anbefales. Der fant vi nydelig is, og kunne beundre flotte sandslott som var satt opp i anledning helligdager som var rett rundt hjørnet. Til slutt fant jeg også noen gode sko på det store varemagasinet Corte Inglés.

Spa. Eller i hvert fall massasje. Dyrt, men deilig. Og etterpå slappet vi av i boblebadet. Einar fikk dessverre ikke komme oppi vannet fordi de var redde for at han skulle forurense det, så det ble en kort tur i boblebadet mens han satt på kanten.

Playa del Inglés. Da vi var lei av pizza og burgere i Bahia Feliz, tok vi taxi til Playa del Inglés. Der havnet vi på restauranten Tango Tapas, hvor ikke minst Einar lot seg fasinere av et trubadur-par som spilte gitar og sang spanske svisker ved bordene. Maten var nydelig - særlig den canariske spesialiteten Papas Arrugadas, som er små poteter kokt i masse salt og servert med mojo-saus (en herlig saus som består av hvitløk, chili og kummin, blant annet).

Fjelltur i Santa Lucia.Santa Lucia er en nydelig liten landsby i innlandet, som vi brukte som utgangspunkt for en flott tur i fjellene. Einar koste seg stort sett i bæremeisen, og spiste mat fra glass med god apetitt på toppen. Før vi gikk, trengte jeg litt ekstra påfyll etter frokosten, og fikk smake nydelig tortillas fra en kafe i Santa Lucia. Tortillas er en spansk potetomelett som er en obligatorisk del av et tapas-bord. Denne var den beste jeg har smakt.

Puerto de Mogán. Dette er en fiskerlandsby som ligger lengst vest av de turistifiserte landsbyene på sørkysten av Gran Canaria. Der ruslet vi blant koselige, hvitkalkede hus og kikket på lystbåter og fiskebåter i de to havnene. Middagen var selvfølgelig fersk fisk på La Cofradía de Pescadores - Lars Erik var litt skeptisk til å spise fisk i agn-størrelse, men jeg syntes det smakte fantastisk. Til slutt satt vi på stranden og så på solen som var i ferd med å gå ned.

Arguineguín. Hit dro vi for å spise lunsj med Bjørg og Per, og etterpå hadde vi en lang spassertur langs strandpromenaden til Patalavaca og helt fram til det luksuriøse Lyng-senteret, Anfi del Mar, med timeshare-leiligheter. 180.000,- koster det å ha tilgang i en uke! I tillegg kommer utgifter til hushjelp osv på 4000,- i uka. Men fint var det der, med en kunstig øy og strand med gul sand importert fra Sahara eller Karibien. Dagen ble avsluttet på Per og Bjørgs nærmeste restaurant, der de serverte deilig mat, og hovmesteren stakk av med Einar flere ganger, lang tid om gangen. Jeg spiste kaninkjøtt, en annen canarisk spesialitet, og det var veldig godt.

Bamira. Dette er en gourmet-restaurant ikke så langt fra Bahia Feliz. Interiør, mat, dandering - alt er gjennomført til minste detalj. Dessverre var Einar ikke i humør til å sitte på restaurant denne kvelden, så vi måtte pakke sammen og dra hjem uten å ha fått prøvd dessert.

Playa de las Meloneras. Dette er en strand ikke så langt fra Bahia Feliz, men med mindre vind, siden det er på den andre siden av odden. Her hadde vi en herlig ettermiddag i sola, og Einar prøvde å spise alle småsteinene han fant i sanden. Da vi var leie av å ligge i sola, spiste vi middag på Casa de Serafin, hvor jeg fikk den beste paellaen jeg har smakt. Her var det kelneren som stakk av med Einar og ble borte.

Barranco de Guayadeque. I denne dalen bodde Gran Canarias tidligere innbyggere i grotter, men det fasinerende er at det fremdeles er en god del folk som bor i disse grottene. Dagens huleboere har oppgradert litt, fått innlagt vann og strøm, og oppover i fjellsidene titter store TV-antenner fram. Før gikk nok grottene i arv, nå er det blitt høystatus å bo i grotte, og man må fort ut med en million... På vei tilbake stoppet vi i vakre Agüimes, hvor vi holdt på å gå oss vill i de små smugene mellom gulkalkede hus.

Los Pescadores. Siste kvelden gikk vi et par kilometer langs havet, og spiste på en fiskerestaurant hvor vi hadde utsikt til bølgene som slo inn. Vi delte en ovnsbakt fisk, som servitøren renset for oss og danderte på tallerkner mens vi så på. Nydelig!

Ellers......mange lange, late frokoster og lunsjer på terrassen ved leiligheten vår...herlige solnedganger som farget himmelen i fantastiske rosa og gylne nyanser...hjemlig hygge med kaffe og Internet på den svenske kaféen i Bahia Feliz...og selvfølgelig Einars store framskritt der han krabbet fornøyd rundt og etter hvert begynte å reise seg opp etter møblene. Kan det ha noe å gjøre med at han for første gang fikk smake både iskrem og slikkepinner - og det med stor suksess?

Fornøyd

Livet er jammen ikke verst når man kan spise brunsj i sola, blant palmer og blomster.

På den svenske kaféen

...har de lekeplass før sånne som Einar. Og Internet. Og kaker. Alle tre er veldig fornøyde.

Fjellvandreren

Einar har vært på en fjelltopp i dag. Båret helt opp på pappas rygg. Etterpå var det fint med en flaske vann i skyggen.

Las Palmas

Et bilde sier mer enn tusen ord. P.S. Einar er frisk igjen.

Sykt barn

Nå ligger Einar i vogna med røde roser i kinnene og blankt blikk. Nesten 40 i feber, stakkars liten. Og vi er ikke en gang hjemme, men på Gran Canaria. Håper han blir fort frisk, så han kan prøve bassenget her og kansje leke litt på stranda. Heldigvis har han ikke mistet appetitten, så vi er ved godt mot.

Bad hos oldemor

Etter noen dager på ferie ble det klart at Einar trengte et bad. Så oldemor hentet stampen, og nå er gutten fin og ren!

Hos oldemor

Einar er veldig fornøyd med å være hos oldemor og oldefar i Harstad. Etter en god formiddagslur var han helt klar for å bli bortskjemt med masse oppmerksomhet!

Hva jeg skulle ha studert

Skulle ønske jeg hadde funnet denne siden for 10 år siden (er det så lenge siden - grøss) - da jeg fremdeles kunne bestemme meg for hva jeg ville studere. Ved hjelp av bare fire spørsmål kan du få vite hva akkurat du bør studere!

Mitt resultat:

Your Learning Style: Energetic and Inspired

You always find the words to express yourself, and there's hardly a class or subject you don't enjoy. You Should Study: Advertising Art Classics Counseling Journalism Political Science Sales Teaching

What Should You Study?

Møllefossen

Fossen der vi bor er flott å se på - særlig om kvelden når den er opplyst.

Barnevognligaen

Ut på tur, aldri sur! Tur langs Akerselva med Turlaget i dag.

Høsten er her

Stien langs elva der vi bor har blitt fyllt opp av gule høstløv. Fint å gå tur i kulden og nyte høsten!

To gode gutter

Mine to favorittmennesker. Bildet ble tatt på fredag.

Dunpose

Nå har vi endelig montert Dunposen i vogna. Ute og triller en liten kveldstur så Einar får sove.

Mobilblogging

Jeg har fått meg ny telefon. Den viste seg å ha en svært enkel funksjon for å sende bilder til blogg. Til overmål får jeg lov til å sende det til denne bloggen her. Bildet i forrige post var første, og jeg vil si, svært vellykkede forsøk på mobilblogging.

Regn med at det kommer en del mobilbilder her etter hvert!

En ikke så bra bok, noen bedre og en lovende

I dag ble jeg endelig ferdig med en bok jeg har kjempet med siden i sommer. "Ute av verden" av Karl Ove Knausgård, omtalt som suksessroman av Dagbladet, men ikke en roman etter min smak. Det som er bra med den, er at man ikke kan la være å la seg engasjere av hovedpersonen - som irriterte meg grenseløst med sine selvopptatte tanker. Skal jeg være helt ærlig, kjenner jeg meg selvfølgelig igjen i noe av det - men han drar det så langt at det bare blir tåpelig til slutt. Dessuten har forfatteren valgt å krydre det aller meste av historien i boka med små anekdoter og tankeinnfall som er interessante når de kommer av og til, men irriterende når du støter på dem på omtrent hver side. Kun én del av boka er fri for disse avsporingene, og da ble jeg sugd inn i historien. Men av de 600 sidene var det bare disse ca 200 i midten av boka som gav en slik opplevelse. Resten var en kamp. Nå er jeg glad jeg er ferdig.

For å holde ut, måtte jeg lese et par andre bøker parallelt. "Flaggermusmannen" av Jo Nesbø er deilig, underholdende krim. En ordentlig sidesnuer, for å bruke en fryktelig dårlig oversettelse av et ellers godt begrep.

Dessuten leste jeg før alt dette "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg. Den er rett og slett en fantastisk roman som alle nordmenn på samme alder som Renberg selv bør kunne få noe ut av, fordi den oppsummerer den tida da vi var unge og gikk på skolen. Herlig å mimre litt! Men om du ikke er rundt 30, er dette fremdeles en flott roman med levende personer og en god historie. Det eneste jeg ikke likte var den alt for lettvinte slutten.

Og nå gleder jeg meg til å fortsette på boka jeg også måtte begynne såvidt på for å holde ut "Ute av verden". "Åndenes hus" av Isabel Allende er en klassiker som etter de første sidene ser ut til å innfri de luxe!

Sykdom under ulønnet permisjon

I føljetongen uforståelige trygderegler kommer denne:

Hvis du velger å utvide fødselspermisjonen med ulønnet permisjon (som man har krav på i inntil ett år), bør du passe deg så du ikke blir syk. Reglene som gjelder er da

1. Du får ikke sykepenger før du skulle ha vært tilbake igjen i jobb (greit nok, men du får jo et problem i og med at du da antakelig må få noen andre til å passe barnet ditt i og med at du er syk, og dette koster ofte penger).

2. Når du får sykepenger, får du kun 65% av det du ville ha fått dersom du var i jobb eller betalt fødselspermisjon da du ble syk. Det er dette som er kritisk. Hvis du blir skadet i en ulykke dagen før du skulle ha begynt på jobb, og dette fører til at du ligger flere måneder på sykehus, vil du altså i disse månedene bare få betalt 65% av 6G hvis du tjener 6G eller mer, og enda mindre om du tjener under 6G. Dette vil antakelig være en litt annerledes økonomisk realitet enn du hadde regnet med, og for de fleste må dette være litt av en tilleggsbelastning til å bli syk.

3. I tillegg er det noe tull med de fire første ukene etter at du begynner å jobbe igjen - skulle du bli syk da blir det masse problemer med egenmelding og arbeidsgiverperiode osv. Men fra dag 15 får du full utbetaling av sykepenger fra Trygdekontoret, så tapet blir ikke overveldende stort.

Men jeg spør meg igjen og igjen - hvorfor? Hvorfor lager de reglene sånn at man må sitte timesvis i telefonen med flere saksbehandlere for å få svar på hva konsekvensene vil bli dersom man velger å ta i bruk noe som i utgangspunktet burde være et helt greit gode å ta med seg - men som altså viser seg å kunne være en skikkelig felle dersom man skulle være så uheldig å bli syk.

Og hva gjør jeg nå med planene mine? Endre alt og flytte på fødselspermisjonen til mannen min? Eller tar sjansen og krysser fingrene for at jeg ikke blir syk?

Stol aldri på fremmede

I dag var det trilletur-med-turistforeningen-dag og jeg hadde for en gangs skyld ikke andre ting på progammet. Pakket derfor ned grøt, frukt, grønsaker, klær og store menger leker, alt sammen til Einar, puttet poden i vogna, og gav meg avgårde med T-banen til Østerås.

Som vanlig er på slike trilleturer, var T-bane-vogna etter hvert full av barnevogner, og man kunne anta at vi alle hadde samme mål. Etter en stund oppfattet jeg at de tre mødrene jeg delte vogn med diskuterte ganske heftig hvilken stasjon vi skulle av på. Jeg var behjelpelig med brosjyre fra Barnas Turlag, der det stod at vi skulle gå av på Østerås, og deretter gå 15 minutter til parkeringsplassen ved Grini Næringspark.

En av damene, jeg skulle senere lære at hun het Merethe, visste imidlertid bedre. Hun visste jo godt hvor denne parkeringsplassen lå, og vi var jo snart i ferd med å kjøre bort fra den. Det måtte derfor være mye lurere å gå av et par stopp før Østerås, som jo var endestasjonen.

Javel tenkte jeg. Det går vel an å gå fra begge stopp, men det skader jo ikke å gå av sammen med noen som vet hvor det er. Da vil vi jo i hvert fall komme fram. Og kanskje sparer vi noen minutter med asfalt, og det er jo aldri dumt. Så jeg skyndte meg ut av T-banen sammen med de tre jentene, som visstnok alle gikk i samme barselgruppe.

Vi kunne se at det var flere med barnevogn som ble sittende på banen. Dette syntes de andre var oppsiktsvekkende. Jeg ante uråd. Vi begynte å gå. Vi så et skilt med Grini Næringspark. Vi gikk i motsatt retning. Jeg ante mer uråd. Merethe stoppet foran en parkeringsplass som så veldig feil ut. Dette var en helt vanlig parkeringsplass for arbeidstakere i et helt vanlig næringsbygg. Nå var det flere som ante uråd.

For å gjøre en lang historie kort: Vi brukte 45 minutter på å gå til møteplassen i stedet for 15. Da vi kom fram dit var alle gått, også de som hadde lovet å vente på oss. Vi strenet av gårde så fort vi kunne for å ta igjen de andre - og etter to timers power-walking i oppoverbakke med en sol som stekte og svette som silte, og deretter masse nedoverbakke på en sti som holdt på å riste barnevognene i stykker, så vi, til vår store forbauselse, at vi nå var kommet tilbake til utgangspunktet...

Enden på visa var at vi ikke spiste lunsj på Sæteren gård, men derimot innendørs på Haga Golf (og ute var det virkelig nydelig vær). Heldigvis var damene hyggelige og Einar koste seg med å leke med de andre på gulvet (og prøvde med beundringsverdig innsats å kopiere krabbingen). Så jeg skal ikke si at vi ikke hadde en hyggelig tur. Den ble bare en del annerledes enn vi hadde tenkt. Og litt mer stressende. Og så hadde det jo vært hyggelig å truffet Elin. Og spist lunsj i skogen.

Jeg stoler aldri mer på fremmede.

Jeg lever flere liv

Jeg lever i to parallelle virkeligheter - minst. Jeg er jo tilstede i det virkelige liv (håper jeg), men så er det en annen virkelighet, og det er den digitale. Og på samme måte som jeg har flere arenaer å spille på i livet utenfor PC'en og nettverket, kommuniserer og lærer jeg på mange forskjellige steder bare ved å sitte ved skjermen og tastaturet.

Jeg innbiller meg at folk hadde det lettere før i tiden. Hvis de ville si noe til hverandre, måtte de stort sett møtes ansikt til ansikt. Hvis de var nødt, eller hadde noe ekstra viktig å si, kunne de skrive det ned, sende det i posten, eller få sine nedtegnelser utgitt.

I dag er det viktigste jeg gjør fremdeles å møte mennesker ansikt til ansikt. Telefonisk går også an, hvis jeg bare trenger å snakke med én og én. Men viktigere og viktigere, særlig i min faglige sfære er det å følge med på forskjellige nettsider, fora og mailinglister, og ikke minst delta aktivt der.

Å ikke svare på en post, blir som å falle ut av en samtale i virkeligheten. Å aldri starte en ny tråd, blir som å aldri ta ordet og starte et nytt tema når vi sitter rundt lunsjbordet. Det finnes ingen unskyldning for ikke å delta.

I tillegg kommer viktigheten av å blogge. Jeg har selvfølgelig ikke valgt å gjøre det enkelt for meg selv, og blogger på ikke mindre enn tre blogger. For det første fører jeg bloggen til min sønn, Einar. Dette er jo for at besteforeldre og andre slektninger skal få følge med på hva som skjer med poden. For det andre har jeg en tech-blogg. Dette er den mer faglige siden av meg selv. Her poster jeg ting jeg oppdager som jeg synes er interessant, og som jeg tenker at kanskje noen andre der ute kan ha nytte av å lese.

Og så er det denne bloggen, min egen personlige blogg. Her poster jeg om det jeg har lyst til, det som opptar meg fra dag til dag, og tanker som faller meg inn. Som at jeg noen ganger føler at den digitale hverdagen begynner å ta overhånd. At det er for mye å lese - og for mye som skal skrives. At det er så mye jeg kan ta tak i og for lite tid.

Det er nesten sånn at tenker jeg en tanke - må jeg forte meg å poste den på rett sted. I et forum, i en blogg, i en mail. Som nå.

Mongoland

Mongoland har jo allerede rukket å bli noen år gammel, men i går fikk vi endelig sett den her også. En søt og morsom film, som faller i smak dersom du liker filmer som ikke ligner alt for mye på de filmene du allerede har sett. Anbefales!

Vaskedag

I dag er det vaskedag. Egentlig var det i går, men da skulle jeg spille squash, så jeg utsatte den til i dag.

Så er det jo begrenset hvor lenge jeg kan skrive om vaskedagen, slik at jeg slipper å begynne. Sukk...

Noen som vet om en billig og flink vaskehjelp?

URO

Filmen URO handler om en undercover-politimann som jobber i URO-patruljen, en avdeling som forsøker å infiltrere og kontrollere narkotikamiljøet i Oslo.

Med Nicolai Cleve Broch i hovedrollen er dette en flott og sterk film, men ikke alle skuespillerne gjør en like bra jobb. Kan allikevel anbefales!

Mulig min begestring er noe farget av at dette var min første ordentlige kinoopplevelse siden 26. januar i år...hvis man ser bort i fra et par baby-bio-opplevelser. Ikke noe vondt om baby-bio, men fokuset blir ikke helt det samme...

Må vel ellers sitere fra Dagbladets åpne intervju med Nicolai:


Videre karriere?

Har du tenkt noe på hvilke filmer du skal spille i fremover?

Jeg har et par hete tips...
Ufo - En kar roter seg lenger og lenger inn i trøbbel med romvesner. Det er en del heftige slosscener i denne filmen.

UiO - En kar roter havner i feil miljø på Blinderen. Det ender med trøbbel og slossing...

Udo - Biografi om Udo Dirkschneider, vokalisten i det seine 70-talls/tidlig 80-talls metallbandet Accept. Når Udo i 1987 slutter i Accept og starter sitt eget band U.D.O, blir det ubehagelig og det hele ender med et skikkelig slagsmål!!!

Hva tror du? Hadde vært en temmelig feit filmografi det her? Synd den derre Buddy-filmen ødelegger litt...
Innsendt av: Frode K

Ja, det kan jo bli et slags livsverk!

Sofias verden

Plutselig kom det meg for øret at en av mine to favoritt-leieboere, Sofia, også var i gang med bloggingen. Sjekk den ut for et svensk skråblikk på det meste av det norske!

Velkommen etter, Sten!

Etter at bloggen hans har ligget brakk en stund, har Sten endelig mannet seg opp til å starte en ny, og forhåpentligvis hyppigere oppdatert blogg.

Mannen er ikke kjent for å legge fingrene imellom, så her kan det komme mange godbiter. Vi som treffer ham ofte skjelver allerede...

Utsikt fra balkongen

Sånn ser det ut her i Waldemars Hage for tiden. De fleste har jo sett hvordan det var for noen måneder siden da det var byggeplass og ikke særlig pent. Men siden juli har det vært en flott utsikt fra balkongen vår!

Søndagsnøtt

Her er en liten søndagsnøtt for de som trenger noe å finne på en hustrig august-søndag, Jeg fant denne på Johannes' blogg. Selv ble jeg sittende noen timer en kveld for å finne løsningen, men det gikk til slutt! Hvis du finner løsningen, ikke post den her, men du må gjerne poste at du fant den, som en liten belønning for strevet!

Barnevogner & sånt

Javel, neivel, så følte jeg meg ikke som den skarpeste kniven i skuffen der jeg stod med et grinete barn, silende svette, klokke som tikket og en barnevogn jeg for mitt bare liv ikke kunne få slått sammen.

Det begynte jo med at Einar plutselig sov mye, mye lenger enn han pleier, og at vi derfor ble ganske seint ute til en avtale. Derfor bestemte jeg meg for å ta bil i stedet for trikk, slik at vi kunne spare tid. Men da jeg omsider hadde fått buksert oss ut av døra og plassert Einar i bilsetet, ble jeg altså stående og plundre og plundre for å få slått sammen vogna - og det slo meg at jeg faktisk aldri hadde slått sammen vogna før! Det var alltid mannen min, Lars Erik, som hadde tatt seg av det - mens jeg hadde tatt meg av Einar.

Selv om jeg i en del sammenhenger gjerne kan kalle meg feminist, har jeg aldri hatt noe stort behov for å lære meg å skifte dekk o.l. (det finnes jo plenty steder man kan kjøre bilen inn for å få skiftet dekk for en slikk og ingen ting, slik at man slipper å stå og banne over dårlige jekker og muttere som ikke løsner).

Men akkurat når det kommer til barnevognen til min egen sønn, syntes jeg det ble ganske pinlig at jeg var såpass lost. Derfor valgte jeg å ringe min mann (som ikke kunne svare telefonen), og deretter en kamerat - Sten, pappaen til Even. Som altså prøvde så godt han kunne å hjelpe meg, men vogna sto like bom fast. Jeg fikk deretter tak i mannen min, men fremdeles ingen løsning. Og akkurat da jeg var i ferd med å gi opp, slo vogna seg pent sammen. Uten at jeg gjorde noe annet enn før....ja, ja, i følge Sten (eller er det Even) kan jeg fremdeles skylde på ammetåka....kan jeg gjøre det så lenge jeg ammer? Flott! Verdens beste unskyldning virker på alt fra hukommelsestap til latskap ;o)

Kakebuas Beste

Denne oppskriften fikk jeg av svigermor. Den er, eller i hvert fall har vært, en slager på Kakebua i Florø. Anne Kari fikk smake, og ville gjerne ha oppskriften. Så nå er hemmeligheten ute!

Kake:

90 g smør
2 1/2 dl sukker
2 egg
200 g hvetemel
3 ts bakepulver
litt salt
1/2 ts revet muskatnøtt
1 ts kanel
1 1/2 dl melk

Rør smør og sukker hvitt. Tilsett ett egg om gangen.

Sikt sammen mel, bakepulver, salt og krydder. Ha det i vekselvis med melka.

Hell røren i godt smurt form. Stek på 200 grader i ca 35 minutter.

Avkjøl og del kaka i to.

Fyll og glasur:

3 ss smør
5 dl melis
1 1/2 ss kakao
2 ts vaniljesukker
3-4 ss sterk kaffe

Rør smøret glatt. Tilsett melis, som bør siktes sammen med kakao og vaniljesukker. Drypp i kaffe og rør til fyllet er luftig og godt blandet.

Bruk halvparten til fyll og resten som glasur på toppen og på sidene. Strø over revet sjokolade og la stå kaldt.

NB! Da jeg lagde denne til Anne Kari, var fremgangsmåten en litt annen. Til kaken smeltet jeg smøret og rørte alt sammen med kjøkkenmaskin. Til glasuren blandet jeg også bare alle ingrediensene i en bolle og rørte sammen med kjøkkenmaskin. Dessuten lagde jeg halvannen mengde glasur.