Ny blogurl

Blogger har alltid vært stedet jeg har blogget. Mulig fordi de var de første jeg fant som kunne hjelpe meg å blogge. Det var i hvert fall en enkel url å huske. Jeg har blogget om bøker og filmer, laget bryllupssider og blog for både en og to unger her. Men nå er det på tide å prøve noe nytt. Derfor har jeg flyttet hele denne bloggen over til wordpress - og der fortsetter jeg bloggingen framover. Adressen er nesten den samme som før - bare bytt ut blogspot med wordpress og følg med videre. I anledning ny plattform har jeg gitt bloggen et nytt navn: Ylvalias univers. Høres det ikke nesten litt pretensiøst ut? Pytt med det, vi prøver!

Adressen er altså ylvalia.wordpress.com.

Har også et lite prøveprosjekt gående på snappages, men det er det ikke sikkert det blir noe mer ut av altså.

P.S. Hvis du er en av de som faktisk bruker blogglista på sida her aktivt, så beklager jeg, men WordPress har ikke samme funksjonalitet - hvertfall ikke foreløpig. Men nå kommer jeg jo ikke akkurat til å slette denne bloggen her, så det går jo an å kikke innom denne sida hvis du lurer på hva vennene mine blogger om.

Tur nummer to på Åsen i år

Og den kom veldig mye seinere enn tur nummer en enn jeg hadde tenkt. Seint, men godt, når utsikten er så herlig som dette.




- Posted using BlogPress from my iPhone

Tidstull

Da sover Sigurd. I utgangspunktet sånn omtrent til vanlig tid, men på grunn av et artig påfunn fra noen smarte sjeler så er han faktisk en time etter skjema. Og den timen må vi nok jobbe i flere dager med å ta inn igjen. Slitsomt for både oss og ham å styre med. Storebroren har heldigvis blitt så stor at det forhåpentligvis går greiere, men tipper det blir litt ekstra ståk om kveldene framover, før han klarer å sovne.

Hva er det egentlig med denne sommertida? Altså, jeg er veldig glad for at det blir sommer, men den kommer vel uansett om vi stiller klokka eller ikke. Fra de årene jeg ikke har vært hjemme i permisjon, men halset avgårde til jobb om morgenene, husker jeg at det er ganske deilig når vintermørket begynner å slippe taket og man slipper å dra avgårde i tussmørket hver morgen. Men vips stiller vi klokka fram en time, og dermed er det duket for flere mørke morgener. Kan det være mening i sånt?

Så er det selvfølgelig deilig å få en ekstra time når høsten kommer, men hva hjelper det når den må betales tilbake et halvt år etter? Dessuten hadde det vært mye bedre om den timen hadde kommet midt i uka, så man faktisk fikk sove en time lenger. Når timen kommer natta mellom lørdag og søndag blir den selvfølgelig bare brukt til rangling likevel, og så er man like trøtt, om ikke trøttere, på mandags morgen.

Det minner meg forresten om et forslag jeg leste i en avis for noen år siden. Det gjaldt skuddårsdagen, den ekstra dagen i februar som blir oss til del hvert fjerde år. Skribenten hadde følgende idé: I stedet for å bruke opp hele dagen på én gang, kunne man heller fordele den litt utover. Legge inn en ekstra time mellom kl 0600 og 0700 hver morgen i 24 dager. Nå, det var en idé jeg helhjertet ville støtte! Før jeg fikk barn, selvfølgelig.

Årets første tur

På Åsen. I nydelig solskinn, ikke tvil om at våren har kommet til byn!






- Posted using BlogPress from my iPhone

Hjertesukk

Siden jeg ikke kjenner noen skumle innvandrere, bare hyggelige, nekter jeg å la meg skremme til å tro at vi har så fryktelig mange skumle innvandrere og asylsøkere i Norge.

Siden jeg faktisk har bodd flere år i Oslo og kjent meg veldig trygg, nekter jeg å la meg skremme til å tro at det er så fryktelig farlig der, bare fordi jeg nå har flyttet derfra. Heldigvis har jeg mange venner som ser ut til å leve helt fint der.

Siden jeg ikke kjenner noen som har syntes det var lettvint å skille seg, velger jeg å tro at de som skiller seg gjør det fordi det føles som det helt nødvendige og riktige å gjøre, og ikke fordi de tar så lett på ting.

Siden jeg ikke kjenner noen som er sykemeldt fordi de ønsker å være det og synes det er så flott å snylte på fellesskapet, velger jeg å tro at Norge ikke er fullt av mennesker som bare trenger å skjerpe seg, eller som ville sluttet med å være syke dersom man bare skjerpet litt inn på regelverket.

Og sånn kunne jeg fortsatt og fortsatt, lista er lang.

Jeg blir bare så lei, lei, lei av medieoppslag, debatter og diskusjoner som har som bakteppe at virkeligheten er omvendt av hva jeg velger å tro. At vi bor i et land fullt av snyltere og kriminelle, og at samfunnet vårt er blitt både kaldt og farlig. Jeg nekter å ta inn over meg all denne skremselspropagandaen!

Mulig det bare er jeg som er naiv og blåøyd, og mulig jeg lever i en beskyttet glassboble, men da velger jeg å leve videre i den, framfor å gå rundt og enten frykte eller irritere meg over alle de skumle og snyltende menneskene som jeg leser om hver dag. Jeg tror ikke det er sånn!

OK, jeg føler allerede behovet for å moderere meg før jeg trykker på knappen. Selvfølgelig lever vi ikke i et perfekt samfunn, og vi har vitterlig mye å ta tak i. Og råtne epler finnes i enhver kurv. Men det er da vitterlig en stor overvekt av røde, gode, saftige og næringsbringende epler i den kurven!

Hardangerlefse

Lånte svigermors takke og oppskriften til Eli og laget hardangerlefser her om dagen. Oppskriften var i kopper, og det voldte noe hodebry. Men jeg regnet ca 2 dl per kopp for å få en mest mulig praktisk oppskrift. Her er det jeg endte opp med å lage:

1 l surmelk
500 g sirup
500 g smeltet smør
3 egg
3 ts hornsalt
3 ts natron
ca 2,2 kg hvetemel

Mulig det burde være mer egg, hornsalt og natron, for opprinnelig oppskrift sa 1,5 kg hvetemel. Det er også mulig jeg faktisk kunne klart meg med litt mindre hvetemel, for deigen kan egentlig godt være litt klissete så lenge man bruker mel når man kjevler ut.

Takkevarme: 6 av 9.

På 46 cm takke fikk jeg akkurat plass til fire lefser om gangen.

Karis knallgode minestronesuppe

For flere år siden fikk jeg oppskriften på Karis fantastiske minestronesuppe. Enkel å lage og veldig god.

400-500 g kjøttdeig
1 liter vann m grønnsakbuljonterning
4 store poteter
1 ss olje
2 gulrøtter
1/2 purre
1 løk
1 liten squash
1 boks hakkede tomater
1 boks salatbønner eller små hvite i tomatsaus
150 g makaroni
1/2 ts pepper
1/2 ts salt

Stek kjøttdeigen i oljen. Hell buljongen over. Kok opp.

Del poteter og gulrøtter i terninger og legg oppp i buljongen.

Snitt deretter opp purren, grovhakk løken, del sqashen og ha i buljongen sammen med tomaten.

La det hele koke til potetene er ferdige. Ha så i bønnene og makaronien de siste 5 minuttene. Smak til med salt og pepper.

Sist jeg lagde denne blingsa jeg litt på hvor mange vi var som skulle spise (vi skulle være 19 til bords dagen etter, så mulig jeg blanda litt med det). Så det ble litt rester, kan man si. Et par isbokser med minestronesuppe i frysen.

I dag hadde vi én av isboksene til middag. Suppa blir ganske tykk, så det jeg gjorde i dag var rett og slett å gratinere den i ovnen, med masse revet ost på toppen. Ble kjempedigg, og til og med Einar spiste av den (vi sa at det var lasagne).

Å stå opp - og å legge seg

Som Ingunn nettopp skrev: Jeg er jo egentlig veldig glad i å sove, hvorfor gjør jeg det ikke oftere, i grunnen?

Det er jo ett av livets mysterier. Hjemme hos oss er det Einar på tre og et halvt som står opp først. Lillebror har gjerne vært oppe allerede, men er foreløpig like murmlete som oss voksne, og sovner igjen så snart han har blitt god og mett, og muligens fått en ny bleie. Men når storebror våkner er det ingen bønn lenger.

Vi forsøker så godt vi kan å kose ham i søvn igjen. Jeg pakker han ned under dyna mi og holder godt rundt ham. Men den lille guttekroppen ligger ikke mange sekundene før han begynner å vri og åle på seg, og skal ligge oppå dyna, og så skal han flytte puta, og så må han ha koseteppet sitt, og det er absolutt uaktuelt at han skal hente det selv, det skal nemlig mamma.

Et kvarter eller så, på gode dager en hel halvtime, pleier vi å kunne hale det ut, men så er det slutt. Mer og mer høylytt masing blir til knallharde krav som truer med å gå over i sirene-hyl. Som regel våkner også lillebror Sigurd av alt bråket, og natta er definitivt over for oss alle fire. Med øynene fulle av grus og kroppen full av usovet søvn er det ingen ting annet å gjøre enn å trekke på seg klærne og begynne å tenke på frokost.

Det skal sies at vi ikke engang står spesielt tidlig opp, hvis man måler etter småbarnsfamilie-standard. Likevel er vi grusomt trøtte, og alt vi ønsker er å kunne sove, sove, sove, bare litt til...

Men så kommer kvelden, og vi får lagt våre søte små i hver sin seng. Der ligger de og snorker i mørket og stillheten senker seg over huset. Nå har vi jo sjansen! Hadde vi lagt oss nå kunne vi sett fram til flerfoldige timer med uavbrutt søvn. Men hvor er trøttheten nå? Den er blåst bort! Nå skal vi jo se på TV og snakke i telefonen og surfe og lese aviser og prate og jeg vet ikke hva. Og når alt er unnagjort, og senga er det eneste som gjenstår? Nei, da ser jeg plutselig at bloggen min sannelig har vært utsatt for alvorlig innleggstørke den siste tiden. Selvfølgelig kunne jeg lagt meg og fått noen timer hardt tiltrengt søvn. Og selvfølgelig blir jeg sittende og blogge i stedet!

Laksepai og fromasjkake med bringebær

Jeg liker godt å lage pai fordi det er relativt raskt gjort, og fordi jeg synes det alltid blir godt. Siden egg og ost som regel alltid er med i mengder, må det jo bare bli et resultat etter mitt hjerte. Mange paioppskrifter er ganske like, men her er en litt utenom det vanlige:

150 g røkelaks
1 pk frossen butterdeig (eller lag den selv)
3 egg
2 dl melk
200 g revet ost
2 vårløk

Sett ovnen på 225 grader.

Smør en paiform (24 cm i diameter). Kjevl ut butterdeigen og ha den i formen.

Kutt opp vårløken og laksen.

Visp egg og melk samen og tilsett litt pepper. Salt har jeg aldri brukt i denne paien, da laksen som regel er ganske salt i seg selv.

Legg laksen, vårløken og osten i formen, hell over eggeblandingen. Eventuelt bland alt sammen først, og hell blandingen i formen.

La paien steke i 30 minutter.

Og til dessert jukser vi litt og får litt hjelp fra Toro:

1 pose Toro Lyse Muffins
1 pk bringebærgele
1 pk kremfløte
5 dl bringebær (neste gang bruker jeg kanskje mer!)

Lag muffins som anvist på posen, men i en kakeform. Steketiden blir lenger enn de store muffinsene, sjekk med en spisepinne.

Lag bringebærgele som anvist på pakken, men reduser vannmengden med 1 dl. Når geleen såvidt begynner å stivne blandes den forsiktig med pisket krem og ca. halvparten av bringebærene. Jeg brukte frosne bær rett i kremen. I ettertid lurer jeg på om resultatet hadde blitt enda bedre om jeg hadde tint bærene og rørt dem lett før jeg blandet dem i kremen.

Legg den avkjølte kaken på et kakefat og sett kakeformringen rundt kaken - jeg brukte en form som er et kakefat i seg selv, og slapp dermed å ta av ringen i det hele tatt. Stryk (eller som i mitt tilfelle: hell) bringebærfromasjen over kaken. Kaken settes i kjøleskap i minimum en halv time (min stod over natten, så jeg garanterer ingen ting etter så lite som en halv time).

Pynt med resten av bringebærene før servering. Nammis!

Hardt å være tobarnspappa

Eller ikke. Vi er i bursdagen til Liv, men de to minste begynner å bli litt trøtte.

Fine guttene mine!

Oi, det er jo en uke siden jeg og Sigurd kom hjem allerede! Her er et bilde av Sigurd fra 2. august. Og et bilde av begge brødrene som ble tatt i dag. Er de ikke fine?

Sigurd

Han kom endelig til oss i går, en dag før termin, men vi hadde alt ventet lenge! Einar har kjøpt Elias-båt og baller til ham og gleder seg til de kan leke sammen!

På klatretur

Mens vi sitter på Hagen og nyter en sein lunsj.

Dagens fangst i hagen

En knapp liter solbær rakk jeg og Einar å plukke før det kom en regnbyge og jagde oss inn. Egentlig en drøy liter hvis vi teller med alt som gikk i magen på Einar!



Her er noen solbærtips for de interesserte.

Interiørblogger

Siste uka har jeg oppdaget fenomenet interiørblogger. Dette er - ikke overraskende - blogger som handler om interiør - både inne og ute - og en god del hagetips, gjerne ispedd en del håndarbeid. Felles for disse bloggene er at de alle kjører en stil som går inn under én av kategoriene "shabby chic", "vintage", "fransk landstil", "landlig nostalgi", "english country style", eller lignende. Og felles for disse stilene er store mengder hvitmaling, stein, sink og slitte overflater, lyse tekstiler, gjerne med søte, rosa blomster på, kurver, stearinlys, engler og alt annet som er søtt og harmonisk.

Mye av det er veldig fint, og mange legger mye arbeid ned i bloggene sine. Så langt er bloggene uten unntak laget av kvinner - og mange har små hjertesukk over sine menn som ikke alltid er like forståelsesfulle når fruene kommer fullastet hjem fra loppemarkeder og bruktbutikker.

Jeg har ingen ambisjoner om å gjøre bloggen min til en interiørblogg (selv om den har minnet mistenkelig mye om en hageblogg den siste tiden) - men jeg kaster meg likevel på en annen interiørblogg-must-have og legger ut noen før-og-etter-bilder av mitt siste interiøroppussingsprosjekt, nemlig benken på kjøkkenet. Den er forvandlet fra lakkert furu til hvitmalt. Urutinert som jeg er, husket jeg ikke å ta noen før-bilder, men jeg har gravd fram noen bilder som tilfeldigvis lå i arkivet. Jeg er selvfølgelig svært fornøyd med resultatet!

Før:



Etter:



Før:



Etter:





Dette ble jo også noen fine bilder av kjøkkenet før og etter fjerning av folie, selv om det ikke var det som var intensjonen.

For de som skulle være nysgjerrige på interiørbloggene, se portalen Norske Interiørblogger.

Sluttehelg for Einar - og mer hageprat!

På fredag hadde Einar sin siste dag i Storevatn Barnehage - fra høsten av blir det Torvmyrane. Og i dag sluttet han å bruke bleier. Førstnevnte ble markert med sjokoladekake i barnehagen, mens sistnevnte ble feiret med pannekaker med blåbær og bacon til middag i dag. Bortsett fra et lite uhell i bilen i dag, går det veldig fint å slutte med bleier - foreløpig kun om dagen.



Er ellers deilig med fri fra jobb - rolige dager og tid til å stelle og pynte litt. Vinduskarmen på kjøkkenet ble ganske koselig med noen innplukkede blomster fra hagen.



Og ute i bakgården har jeg pyntet med hvit dobbel ildtopp. Ildtopp var den første blomsten jeg noen gang anskaffet, det var på barneskolen, og den stod i vinduskarmen i klasserommet. Det var den første av en lang rekke blomster som tørstet i hjel under min omsorg. Og så sier dama i blomsterbutikken at den faktisk ikke skal ha så veldig mye vann! Får håpe jeg klarer å holde liv i denne da! Dobbel ildtopp er forresten mye mer enn dobbelt så fin som vanlig ildtopp, synes jeg! Potten lå igjen i uthuset etter de forrige huseierne.



Her er forresten et nærbilde av den røde blomsten som definitivt klarer seg fint selv om det skulle oppstå noen tørkeperioder. Jeg tror jeg skal kjøpe bare sånne og ha i de krukkene som står under tak.

Hagerapport

Må bare meddele at et par av bringebærbuskene endelig har vokst opp til den nederste av de to ståltrådene som ble satt opp da vi plantet.



Det ser dessuten ut til at buskene våre ikke har fått med seg at de ikke skal bære bær før til neste år. I hvert fall synes jeg det ser veldig ut som om det blir noen bringebær på oss allerede i år.



Og ikke minst får vi masse solbær. Den er helt på grensen til å være plukkeklar nå.

Gartner

Selv om fingrene våre langt i fra er grønne (vi er grønne, men altså ikke fingrene våre), så prøver vi nå litt på dette hagearbeidet. Heldigvis har vi god hjelp av gartner Einar, som særlig finner stor glede i å vanne blomster. Noe som faktisk har vært svært tiltrengt i løpet av noen uvanlig nedbørsfattige sommeruker.

Så rart...

- Mamma, si "Dumme edderkopp!"
- Dumme edderkopp!
- Edderkoppen kan ikke snakke, mamma!

Solnedgang fra Åsen