Sofias verden

Plutselig kom det meg for øret at en av mine to favoritt-leieboere, Sofia, også var i gang med bloggingen. Sjekk den ut for et svensk skråblikk på det meste av det norske!

Velkommen etter, Sten!

Etter at bloggen hans har ligget brakk en stund, har Sten endelig mannet seg opp til å starte en ny, og forhåpentligvis hyppigere oppdatert blogg.

Mannen er ikke kjent for å legge fingrene imellom, så her kan det komme mange godbiter. Vi som treffer ham ofte skjelver allerede...

Utsikt fra balkongen

Sånn ser det ut her i Waldemars Hage for tiden. De fleste har jo sett hvordan det var for noen måneder siden da det var byggeplass og ikke særlig pent. Men siden juli har det vært en flott utsikt fra balkongen vår!

Søndagsnøtt

Her er en liten søndagsnøtt for de som trenger noe å finne på en hustrig august-søndag, Jeg fant denne på Johannes' blogg. Selv ble jeg sittende noen timer en kveld for å finne løsningen, men det gikk til slutt! Hvis du finner løsningen, ikke post den her, men du må gjerne poste at du fant den, som en liten belønning for strevet!

Barnevogner & sånt

Javel, neivel, så følte jeg meg ikke som den skarpeste kniven i skuffen der jeg stod med et grinete barn, silende svette, klokke som tikket og en barnevogn jeg for mitt bare liv ikke kunne få slått sammen.

Det begynte jo med at Einar plutselig sov mye, mye lenger enn han pleier, og at vi derfor ble ganske seint ute til en avtale. Derfor bestemte jeg meg for å ta bil i stedet for trikk, slik at vi kunne spare tid. Men da jeg omsider hadde fått buksert oss ut av døra og plassert Einar i bilsetet, ble jeg altså stående og plundre og plundre for å få slått sammen vogna - og det slo meg at jeg faktisk aldri hadde slått sammen vogna før! Det var alltid mannen min, Lars Erik, som hadde tatt seg av det - mens jeg hadde tatt meg av Einar.

Selv om jeg i en del sammenhenger gjerne kan kalle meg feminist, har jeg aldri hatt noe stort behov for å lære meg å skifte dekk o.l. (det finnes jo plenty steder man kan kjøre bilen inn for å få skiftet dekk for en slikk og ingen ting, slik at man slipper å stå og banne over dårlige jekker og muttere som ikke løsner).

Men akkurat når det kommer til barnevognen til min egen sønn, syntes jeg det ble ganske pinlig at jeg var såpass lost. Derfor valgte jeg å ringe min mann (som ikke kunne svare telefonen), og deretter en kamerat - Sten, pappaen til Even. Som altså prøvde så godt han kunne å hjelpe meg, men vogna sto like bom fast. Jeg fikk deretter tak i mannen min, men fremdeles ingen løsning. Og akkurat da jeg var i ferd med å gi opp, slo vogna seg pent sammen. Uten at jeg gjorde noe annet enn før....ja, ja, i følge Sten (eller er det Even) kan jeg fremdeles skylde på ammetåka....kan jeg gjøre det så lenge jeg ammer? Flott! Verdens beste unskyldning virker på alt fra hukommelsestap til latskap ;o)

Kakebuas Beste

Denne oppskriften fikk jeg av svigermor. Den er, eller i hvert fall har vært, en slager på Kakebua i Florø. Anne Kari fikk smake, og ville gjerne ha oppskriften. Så nå er hemmeligheten ute!

Kake:

90 g smør
2 1/2 dl sukker
2 egg
200 g hvetemel
3 ts bakepulver
litt salt
1/2 ts revet muskatnøtt
1 ts kanel
1 1/2 dl melk

Rør smør og sukker hvitt. Tilsett ett egg om gangen.

Sikt sammen mel, bakepulver, salt og krydder. Ha det i vekselvis med melka.

Hell røren i godt smurt form. Stek på 200 grader i ca 35 minutter.

Avkjøl og del kaka i to.

Fyll og glasur:

3 ss smør
5 dl melis
1 1/2 ss kakao
2 ts vaniljesukker
3-4 ss sterk kaffe

Rør smøret glatt. Tilsett melis, som bør siktes sammen med kakao og vaniljesukker. Drypp i kaffe og rør til fyllet er luftig og godt blandet.

Bruk halvparten til fyll og resten som glasur på toppen og på sidene. Strø over revet sjokolade og la stå kaldt.

NB! Da jeg lagde denne til Anne Kari, var fremgangsmåten en litt annen. Til kaken smeltet jeg smøret og rørte alt sammen med kjøkkenmaskin. Til glasuren blandet jeg også bare alle ingrediensene i en bolle og rørte sammen med kjøkkenmaskin. Dessuten lagde jeg halvannen mengde glasur.