Annual Spring Report 2023
for 11 måneder siden
2008-07-29
2008-07-26
Vannpistol
Og gummistøvler, som Einar tok på selv. Nå har vi endelig kommet oss til Florø og truffet igjen Einar etter 20 dagers fravær!
2008-07-23
Hjem, kjære hjem
...eller, nå blir jo det et annet hjem ganske snart, og dette hjemmet er nå lettere kaotisk og fylt av kasser og rot. Vi flytter så fort vi kan, for nå savner vi Einar ganske mye. Han venter på oss i Florø sammen med Farmor og Farfar.
Og så må jeg bare kikke bittelitt på bildene vi har tatt!
Og så må jeg bare kikke bittelitt på bildene vi har tatt!
2008-07-18
Jungel
Muligens siste livstegn før vi entrer jungelen. Vi er nå i Puerto Maldonado, her er det varmt og fuktig!
Machu Picchu - del 2
Som tidligere skrevet, ble vi altsa vekket kl 04:00 pa onsdag. Det var en spennende tur i totalt morke med hodelykter - og for a gjore det ekstra vanskelig var det i tillegg take, som gjorde sikten enda darligere. Etter hvert begynte det imidlertid a lysne, og vi spurtet avgarde for a rekke fram til solporten, for a se solen sta opp over Machu Picchu.
Vi ble imidlertid skuffet, for dalen og fjellsidene var fullstendig dekket av take - bare fjelltoppene stakk opp. Sa etter a ha ventet en stund gav vi opp og beveget oss lenger nedover stien. Endelig dukket de forste bygningene fram fra taken! Etter hvert lettet taken, og ved 12-tiden var det stralende solskinn og ikke et spor av det dystre varet som forst hadde mott oss.
Det var fantastisk a fa se alle ruinene og forestille seg hvordan byen en gang hadde sett ut. Machu Picchu ble ikke oppdaget for begynnelsen av 1900-tallet, sa spanjolene rakk ikke a rasere byen slik de gjorde med alle de andre Inka-byene de kom over. Her var det kun vegetasjonen som hadde sluppet til for a odelegge, men selv 500 ar med skog har gjort forbausende lite skade pa de flotte tempelbygningene. Inkaene hadde rett og slett bygd solid! Alle veggene vender skratt innover, for a beskytte mot jordskjelv, og steinene, spesielt i de fine tempelbygningene er noye tilpasset hverandre sa de danner et vakkert puslespill.
Selvfolgelig la mobilkameraet igjen ved inngangen, sa det ble darlig med blog-bilder denne gangen ogsa. Og dertil gikk vi tom for batteri pa det store kameraet, sa Machu Picchu er vart darligst fotograferte sted pa hele turen! Noen bilder ble det dog.
Etter noen timer (alt for fa!) pa Machu Picchu, bar det tilbake til Cusco, der ryggsekkene vare stod og ventet pa oss. I dag har vi hatt en hel dag her, og det er virkelig en flott by, med mange gamle inka-murer fremdeles i byen. Og massevis av ruiner rundt omkring. De matte vi besoke. Da vi var ganske slitne i beina etter inka-sti-vandringen, bestemte vi oss for a ta turen rundt pa hesteryggen. Det var min forste gang pa hest! Hvorfor har jeg unngatt ridning i 30 ar? Det skyldes selvsagt hesteallergi. Men denne gangen gikk det helt fint, kanskje fordi jeg hadde tatt bade oyedraper, nesespray og antihistaminer pa forhand. Og ruinene var flotte!
Dagens aktiviteter avsluttet vi med en times full kroppsmassasje - det var akkurat det vi trengte!
I morgen flyr vi til Puerto Maldonado, hvorfra vi skal ta oss inn i jungelen. Der skal vi sove to netter, sa forvent ikke a hore noe mer fra oss for tidligst sondag kveld, nar vi er tilbake i Lima (vi ankommer hotellet i 21-tiden norsk tid).
Vi ble imidlertid skuffet, for dalen og fjellsidene var fullstendig dekket av take - bare fjelltoppene stakk opp. Sa etter a ha ventet en stund gav vi opp og beveget oss lenger nedover stien. Endelig dukket de forste bygningene fram fra taken! Etter hvert lettet taken, og ved 12-tiden var det stralende solskinn og ikke et spor av det dystre varet som forst hadde mott oss.
Det var fantastisk a fa se alle ruinene og forestille seg hvordan byen en gang hadde sett ut. Machu Picchu ble ikke oppdaget for begynnelsen av 1900-tallet, sa spanjolene rakk ikke a rasere byen slik de gjorde med alle de andre Inka-byene de kom over. Her var det kun vegetasjonen som hadde sluppet til for a odelegge, men selv 500 ar med skog har gjort forbausende lite skade pa de flotte tempelbygningene. Inkaene hadde rett og slett bygd solid! Alle veggene vender skratt innover, for a beskytte mot jordskjelv, og steinene, spesielt i de fine tempelbygningene er noye tilpasset hverandre sa de danner et vakkert puslespill.
Selvfolgelig la mobilkameraet igjen ved inngangen, sa det ble darlig med blog-bilder denne gangen ogsa. Og dertil gikk vi tom for batteri pa det store kameraet, sa Machu Picchu er vart darligst fotograferte sted pa hele turen! Noen bilder ble det dog.
Etter noen timer (alt for fa!) pa Machu Picchu, bar det tilbake til Cusco, der ryggsekkene vare stod og ventet pa oss. I dag har vi hatt en hel dag her, og det er virkelig en flott by, med mange gamle inka-murer fremdeles i byen. Og massevis av ruiner rundt omkring. De matte vi besoke. Da vi var ganske slitne i beina etter inka-sti-vandringen, bestemte vi oss for a ta turen rundt pa hesteryggen. Det var min forste gang pa hest! Hvorfor har jeg unngatt ridning i 30 ar? Det skyldes selvsagt hesteallergi. Men denne gangen gikk det helt fint, kanskje fordi jeg hadde tatt bade oyedraper, nesespray og antihistaminer pa forhand. Og ruinene var flotte!
Dagens aktiviteter avsluttet vi med en times full kroppsmassasje - det var akkurat det vi trengte!
I morgen flyr vi til Puerto Maldonado, hvorfra vi skal ta oss inn i jungelen. Der skal vi sove to netter, sa forvent ikke a hore noe mer fra oss for tidligst sondag kveld, nar vi er tilbake i Lima (vi ankommer hotellet i 21-tiden norsk tid).
2008-07-17
Machu Picchu - del 1
I dag fikk vi endelig se det vi hadde ventet på - den forlatte Inka-byen Machu Picchu! Men mye hadde skjedd for det. De siste fire dagene har vi virkelig fått trimmet benmuskulaturen. I fantastiske fjell- og jungel-landskap har vi gått på inkaenes gamle, steinlagte veier fra Ollantaytambo til Machu Picchu.
Vi startet tidlig om morgenen den forste dagen, og gikk i bedagelig tempo til teltleiren. En gjeng med barere bar både mat, telt og ekstra klar, så alt vi trengte å bare var små dagstursekker.
Dag to var temmelig hard. To fjellpass passerte vi, så det sier seg selv at det var mange både oppoverbakker og nedoverbakker den dagen. Vi hadde jo hatt noen dager i hoyden, men ble likevel temmelig anpustne av stigningene. Nedover gikk det bedre, men de bakkene kjentes desto bedre i både knar og lår etterpå. Skjont bakker, vi må vel heller si at vi gikk i trapper. Hvor mange trappetrinn vi har gått de siste dagene vet jeg ikke, men vi ble ganske lettet da vi fikk vite at vi skulle sove i forste etasje de neste to nettene...
Dag tre var igjen en lettere dag - kun ett pass, og dagsmarsjen var unnagjort for lunsj. Den teltleiren var også den mest velutstyrte, så her var det endelig mulighet for å få tatt en dusj!
Endelig kom dag fire, og vi ble vekket allerede kl 0400. Fortsettelse folger...
Vi startet tidlig om morgenen den forste dagen, og gikk i bedagelig tempo til teltleiren. En gjeng med barere bar både mat, telt og ekstra klar, så alt vi trengte å bare var små dagstursekker.
Dag to var temmelig hard. To fjellpass passerte vi, så det sier seg selv at det var mange både oppoverbakker og nedoverbakker den dagen. Vi hadde jo hatt noen dager i hoyden, men ble likevel temmelig anpustne av stigningene. Nedover gikk det bedre, men de bakkene kjentes desto bedre i både knar og lår etterpå. Skjont bakker, vi må vel heller si at vi gikk i trapper. Hvor mange trappetrinn vi har gått de siste dagene vet jeg ikke, men vi ble ganske lettet da vi fikk vite at vi skulle sove i forste etasje de neste to nettene...
Dag tre var igjen en lettere dag - kun ett pass, og dagsmarsjen var unnagjort for lunsj. Den teltleiren var også den mest velutstyrte, så her var det endelig mulighet for å få tatt en dusj!
Endelig kom dag fire, og vi ble vekket allerede kl 0400. Fortsettelse folger...
2008-07-13
Ollantaytambo - siste stopp for Inka-stien
Idet jeg skriver, har morket lagt seg over Ollantaytambo (ut. Oljante-tambo) og Den Hellige Dalen. Om noen timer skal vi sta opp og legge i vei pa det vi har ventet sa lenge pa - fire dager pa Inka-stien, avsluttet med Machu Picchu.
Men selv om det ligger mye spennende foran oss, har ogsa dagen i dag vart full av opplevelser. Omradet vi er i er nemlig fullt av storslatte Inka-byggverk, og naturen her er fantastisk. Vi har reist med buss fra Cusco til Ollantaytambo, med mange stopp underveis og flere vandringer, blant annet blant tempel-ruinene her ved Ollantaytambo. Inkaene valgte absolutt ikke den enkleste maten nar de skulle konstruere sine templer. Stein ble hugget ut av èn fjellside, slept over dalsokket og opp i neste fjellside. Dessuten ma det vare lagt ekstremt mye arbeid i a tilpasse steinene til hverandre slik at de passer perfekt i alle retninger og skaper vakre, glatte vegger.
Ogsa ruinene ved Pisac fikk vi tatt en narmere kikk pa, og vi fikk halvannen times vandring i landskapet der med pa kjopet. Nesten som en liten mini-Machupicchu la ruinene der for oss til a skue utover. Gjett om vi gleder oss til fortsettelsen!
P.S. Jeg har lyst til a sparke meg selv fordi jeg glemte a ta mobil-bilder som jeg kunne blogget her. Men dere far bare vente pa de "ordentlige" for de har vi tatt noen av! Vi kjopte nytt minnekort pa 4 GB i Cusco...
P.P.S. Cusco virket ogsa som en koselig by, men vi rakk bare en kjapp omvisning der, siden vi kom sent om ettermiddagen, og dro morgenen etter. Men vi far en dag der etter Machu Picchu.
Men selv om det ligger mye spennende foran oss, har ogsa dagen i dag vart full av opplevelser. Omradet vi er i er nemlig fullt av storslatte Inka-byggverk, og naturen her er fantastisk. Vi har reist med buss fra Cusco til Ollantaytambo, med mange stopp underveis og flere vandringer, blant annet blant tempel-ruinene her ved Ollantaytambo. Inkaene valgte absolutt ikke den enkleste maten nar de skulle konstruere sine templer. Stein ble hugget ut av èn fjellside, slept over dalsokket og opp i neste fjellside. Dessuten ma det vare lagt ekstremt mye arbeid i a tilpasse steinene til hverandre slik at de passer perfekt i alle retninger og skaper vakre, glatte vegger.
Ogsa ruinene ved Pisac fikk vi tatt en narmere kikk pa, og vi fikk halvannen times vandring i landskapet der med pa kjopet. Nesten som en liten mini-Machupicchu la ruinene der for oss til a skue utover. Gjett om vi gleder oss til fortsettelsen!
P.S. Jeg har lyst til a sparke meg selv fordi jeg glemte a ta mobil-bilder som jeg kunne blogget her. Men dere far bare vente pa de "ordentlige" for de har vi tatt noen av! Vi kjopte nytt minnekort pa 4 GB i Cusco...
P.P.S. Cusco virket ogsa som en koselig by, men vi rakk bare en kjapp omvisning der, siden vi kom sent om ettermiddagen, og dro morgenen etter. Men vi far en dag der etter Machu Picchu.
2008-07-11
Titicaca
Titi = puma, caca = stein. Ifolge legenden ble Titicaca-sjoen dannet ved en oversvommelse som var en straff fra Tiki (solguden) fordi menneskene ikke hadde oppfort seg bra. Men en puma klarte a springe opp pa den hoyeste steinen og satt der i 500 aar og lyste opp landskapet med oynene sine. Titicaca er en av verdens hoyestliggende innsjoer, pa 3855 moh.
Vi forlot Lima med fly for et par dager siden, og landet forst i Cusco. Hit skal vi tilbake, men denne gangen var det bare en mellomlanding paa vei til Juliaca. Cusco ligger pa 3.300 moh, Juliaca pa xxx. Idet vi var i ferd med a lande i Juliaca, kjente jeg en voldsom kvalme, synet ble takete, og det suste i orene mine. A nei, var det dette som var hoydesyken? Lars Erik matte bare sekken min, men jeg fikk stavret meg om bord pa bussen, og der var jeg takknemlig for a kunne plugge inn orepluggene fra mp3-spilleren og legge meg til a sove den timen det tok a kjore til Puno. Da vi kom fram var kvalmen borte, og formen fin! Naja, fin og fin, de tre trappene opp til rommet vart pa hotell Italia fikk meg til a pese som om jeg hadde sprunget opp pa en fjelltopp - og da bar jeg kun handbagasjen selv!
Litt darlig tid na, sa jeg far noye meg med en oppsummering. Etter en natt i Puno, kjorte vi bat ut til Taquile-oyen, som var en vakker oy der vi tilbrakte mange timer og spiste deilig lunsj (regnbue-orret, gronnsakssuppe med quinua, og nydelig brod). Deretter bar det videre til Amanti-oyen, hvor vi overnattet hos forskjellige familier. Mer om dette senere!
Dagen etter var det bat tilbake til Puno, men forst stoppet vi pa de flytende Uro-oyene, som er et helt samfunn pa kunstige oyer laget av siv. Jeg og Lars Erik avsluttet dagen med en egen tur ut til Chullpas, som er ruiner etter inkaenes begravelsestarn. Der var vi heldige og kom akkurat da alle de andre var pa vei vekk derfra, og fikk oppleve en nydelig solnedgang over ruinene. Deilig!
Dagen var forresten ikke helt slutt med dette. Etterpa dro vi ut og spiste middag med resten av gruppa, etterfulgt av en drink og masse dansing pa diskoteket ved siden av. Vi fikk til og med frisket opp salsaen var, sa det var goy!
I dag gar turen videre til Cusco, som er nest siste stopp for vi ma ta bena fatt pa inka-veien.
Vi forlot Lima med fly for et par dager siden, og landet forst i Cusco. Hit skal vi tilbake, men denne gangen var det bare en mellomlanding paa vei til Juliaca. Cusco ligger pa 3.300 moh, Juliaca pa xxx. Idet vi var i ferd med a lande i Juliaca, kjente jeg en voldsom kvalme, synet ble takete, og det suste i orene mine. A nei, var det dette som var hoydesyken? Lars Erik matte bare sekken min, men jeg fikk stavret meg om bord pa bussen, og der var jeg takknemlig for a kunne plugge inn orepluggene fra mp3-spilleren og legge meg til a sove den timen det tok a kjore til Puno. Da vi kom fram var kvalmen borte, og formen fin! Naja, fin og fin, de tre trappene opp til rommet vart pa hotell Italia fikk meg til a pese som om jeg hadde sprunget opp pa en fjelltopp - og da bar jeg kun handbagasjen selv!
Litt darlig tid na, sa jeg far noye meg med en oppsummering. Etter en natt i Puno, kjorte vi bat ut til Taquile-oyen, som var en vakker oy der vi tilbrakte mange timer og spiste deilig lunsj (regnbue-orret, gronnsakssuppe med quinua, og nydelig brod). Deretter bar det videre til Amanti-oyen, hvor vi overnattet hos forskjellige familier. Mer om dette senere!
Dagen etter var det bat tilbake til Puno, men forst stoppet vi pa de flytende Uro-oyene, som er et helt samfunn pa kunstige oyer laget av siv. Jeg og Lars Erik avsluttet dagen med en egen tur ut til Chullpas, som er ruiner etter inkaenes begravelsestarn. Der var vi heldige og kom akkurat da alle de andre var pa vei vekk derfra, og fikk oppleve en nydelig solnedgang over ruinene. Deilig!
Dagen var forresten ikke helt slutt med dette. Etterpa dro vi ut og spiste middag med resten av gruppa, etterfulgt av en drink og masse dansing pa diskoteket ved siden av. Vi fikk til og med frisket opp salsaen var, sa det var goy!
I dag gar turen videre til Cusco, som er nest siste stopp for vi ma ta bena fatt pa inka-veien.
2008-07-10
2008-07-08
Ceviche og Pisco Sour - check!
Etter over 24 timer pa reisefot siden vi forlot Waldemars Hage, var vi endelig framme pa forste destinasjon - Lima. Vi vekslet til darlig kurs og betalte overpris for en taxi, men for a vare arlig er det ikke sa mange kronene vi taper uansett.
Framme pa Hotel Stefano's fikk vi oss litt frokost og et par timers sovn, for vi satte oss pa en sight-seeing-buss og fikk en guidet tur rundt i Lima. Akkurat passe ambisjonsniva for oss i den tilstanden vi var i.
Lima har enorme mengder med gamle bygninger fra kolonitiden. Faktisk sa mange at UNESCO har fredet dem. Dessverre er de bygget av gjorme-murstein og bambus, og har ikke blitt vedlikeholdt i sarlig grad, saa 70% av bygningsmassen er ubrukelig. Riving er uaktuelt pga fredningen, men i senere ar har det visstnok blitt tatt noen grep for a begynne pa en restaurering. Resultatet er at i hvert fall et par av de store torgene med omkringliggende bygninger er ganske innbydende.
Vart svart skjermede inntrykk av Lima er derfor positivt. Vi bor i den rike forstaden Miraflores, hvor det er flust av flotte leiligheter, kjopesentre, kafeer og restauranter. Men sannheten om Lima er at noe sant som 80% av innbyggerne her er fattige og bor i skur utenfor sentrum. Forfalne bygninger, mye kriminalitet og en trafikk som ikke fungerer gjor ikke ting bedre. Som naiv turist bor du velge dine gater med omhu! Men i hvert fall var turguiden var veldig positiv med tanke pa utviklingen de siste arene med hoy okonomisk vekst og en bedring av bade bygninger, livsvilkar og trafikk (de anlegger for tiden metro).
Seinere pa kvelden motte vi gruppa som vi skal reise videre med, og jeg fikk spist og drukket det man ma spise og drikke i Lima - ceviche som er ra fisk marinert i lime og lok, og pisco sour som er en drink med lokalt brennevin og eggehvite.
Om en liten halvtime forlater vi hotellet for a fly videre til Puno, ved Titicata-sjoen.
Framme pa Hotel Stefano's fikk vi oss litt frokost og et par timers sovn, for vi satte oss pa en sight-seeing-buss og fikk en guidet tur rundt i Lima. Akkurat passe ambisjonsniva for oss i den tilstanden vi var i.
Lima har enorme mengder med gamle bygninger fra kolonitiden. Faktisk sa mange at UNESCO har fredet dem. Dessverre er de bygget av gjorme-murstein og bambus, og har ikke blitt vedlikeholdt i sarlig grad, saa 70% av bygningsmassen er ubrukelig. Riving er uaktuelt pga fredningen, men i senere ar har det visstnok blitt tatt noen grep for a begynne pa en restaurering. Resultatet er at i hvert fall et par av de store torgene med omkringliggende bygninger er ganske innbydende.
Vart svart skjermede inntrykk av Lima er derfor positivt. Vi bor i den rike forstaden Miraflores, hvor det er flust av flotte leiligheter, kjopesentre, kafeer og restauranter. Men sannheten om Lima er at noe sant som 80% av innbyggerne her er fattige og bor i skur utenfor sentrum. Forfalne bygninger, mye kriminalitet og en trafikk som ikke fungerer gjor ikke ting bedre. Som naiv turist bor du velge dine gater med omhu! Men i hvert fall var turguiden var veldig positiv med tanke pa utviklingen de siste arene med hoy okonomisk vekst og en bedring av bade bygninger, livsvilkar og trafikk (de anlegger for tiden metro).
Seinere pa kvelden motte vi gruppa som vi skal reise videre med, og jeg fikk spist og drukket det man ma spise og drikke i Lima - ceviche som er ra fisk marinert i lime og lok, og pisco sour som er en drink med lokalt brennevin og eggehvite.
Om en liten halvtime forlater vi hotellet for a fly videre til Puno, ved Titicata-sjoen.
2008-07-07
Abonner på:
Innlegg (Atom)
.jpg)