Hjertesukk

Siden jeg ikke kjenner noen skumle innvandrere, bare hyggelige, nekter jeg å la meg skremme til å tro at vi har så fryktelig mange skumle innvandrere og asylsøkere i Norge.

Siden jeg faktisk har bodd flere år i Oslo og kjent meg veldig trygg, nekter jeg å la meg skremme til å tro at det er så fryktelig farlig der, bare fordi jeg nå har flyttet derfra. Heldigvis har jeg mange venner som ser ut til å leve helt fint der.

Siden jeg ikke kjenner noen som har syntes det var lettvint å skille seg, velger jeg å tro at de som skiller seg gjør det fordi det føles som det helt nødvendige og riktige å gjøre, og ikke fordi de tar så lett på ting.

Siden jeg ikke kjenner noen som er sykemeldt fordi de ønsker å være det og synes det er så flott å snylte på fellesskapet, velger jeg å tro at Norge ikke er fullt av mennesker som bare trenger å skjerpe seg, eller som ville sluttet med å være syke dersom man bare skjerpet litt inn på regelverket.

Og sånn kunne jeg fortsatt og fortsatt, lista er lang.

Jeg blir bare så lei, lei, lei av medieoppslag, debatter og diskusjoner som har som bakteppe at virkeligheten er omvendt av hva jeg velger å tro. At vi bor i et land fullt av snyltere og kriminelle, og at samfunnet vårt er blitt både kaldt og farlig. Jeg nekter å ta inn over meg all denne skremselspropagandaen!

Mulig det bare er jeg som er naiv og blåøyd, og mulig jeg lever i en beskyttet glassboble, men da velger jeg å leve videre i den, framfor å gå rundt og enten frykte eller irritere meg over alle de skumle og snyltende menneskene som jeg leser om hver dag. Jeg tror ikke det er sånn!

OK, jeg føler allerede behovet for å moderere meg før jeg trykker på knappen. Selvfølgelig lever vi ikke i et perfekt samfunn, og vi har vitterlig mye å ta tak i. Og råtne epler finnes i enhver kurv. Men det er da vitterlig en stor overvekt av røde, gode, saftige og næringsbringende epler i den kurven!