Ollantaytambo - siste stopp for Inka-stien

Idet jeg skriver, har morket lagt seg over Ollantaytambo (ut. Oljante-tambo) og Den Hellige Dalen. Om noen timer skal vi sta opp og legge i vei pa det vi har ventet sa lenge pa - fire dager pa Inka-stien, avsluttet med Machu Picchu.

Men selv om det ligger mye spennende foran oss, har ogsa dagen i dag vart full av opplevelser. Omradet vi er i er nemlig fullt av storslatte Inka-byggverk, og naturen her er fantastisk. Vi har reist med buss fra Cusco til Ollantaytambo, med mange stopp underveis og flere vandringer, blant annet blant tempel-ruinene her ved Ollantaytambo. Inkaene valgte absolutt ikke den enkleste maten nar de skulle konstruere sine templer. Stein ble hugget ut av èn fjellside, slept over dalsokket og opp i neste fjellside. Dessuten ma det vare lagt ekstremt mye arbeid i a tilpasse steinene til hverandre slik at de passer perfekt i alle retninger og skaper vakre, glatte vegger.

Ogsa ruinene ved Pisac fikk vi tatt en narmere kikk pa, og vi fikk halvannen times vandring i landskapet der med pa kjopet. Nesten som en liten mini-Machupicchu la ruinene der for oss til a skue utover. Gjett om vi gleder oss til fortsettelsen!

P.S. Jeg har lyst til a sparke meg selv fordi jeg glemte a ta mobil-bilder som jeg kunne blogget her. Men dere far bare vente pa de "ordentlige" for de har vi tatt noen av! Vi kjopte nytt minnekort pa 4 GB i Cusco...

P.P.S. Cusco virket ogsa som en koselig by, men vi rakk bare en kjapp omvisning der, siden vi kom sent om ettermiddagen, og dro morgenen etter. Men vi far en dag der etter Machu Picchu.

Titicaca

Titi = puma, caca = stein. Ifolge legenden ble Titicaca-sjoen dannet ved en oversvommelse som var en straff fra Tiki (solguden) fordi menneskene ikke hadde oppfort seg bra. Men en puma klarte a springe opp pa den hoyeste steinen og satt der i 500 aar og lyste opp landskapet med oynene sine. Titicaca er en av verdens hoyestliggende innsjoer, pa 3855 moh.

Vi forlot Lima med fly for et par dager siden, og landet forst i Cusco. Hit skal vi tilbake, men denne gangen var det bare en mellomlanding paa vei til Juliaca. Cusco ligger pa 3.300 moh, Juliaca pa xxx. Idet vi var i ferd med a lande i Juliaca, kjente jeg en voldsom kvalme, synet ble takete, og det suste i orene mine. A nei, var det dette som var hoydesyken? Lars Erik matte bare sekken min, men jeg fikk stavret meg om bord pa bussen, og der var jeg takknemlig for a kunne plugge inn orepluggene fra mp3-spilleren og legge meg til a sove den timen det tok a kjore til Puno. Da vi kom fram var kvalmen borte, og formen fin! Naja, fin og fin, de tre trappene opp til rommet vart pa hotell Italia fikk meg til a pese som om jeg hadde sprunget opp pa en fjelltopp - og da bar jeg kun handbagasjen selv!

Litt darlig tid na, sa jeg far noye meg med en oppsummering. Etter en natt i Puno, kjorte vi bat ut til Taquile-oyen, som var en vakker oy der vi tilbrakte mange timer og spiste deilig lunsj (regnbue-orret, gronnsakssuppe med quinua, og nydelig brod). Deretter bar det videre til Amanti-oyen, hvor vi overnattet hos forskjellige familier. Mer om dette senere!

Dagen etter var det bat tilbake til Puno, men forst stoppet vi pa de flytende Uro-oyene, som er et helt samfunn pa kunstige oyer laget av siv. Jeg og Lars Erik avsluttet dagen med en egen tur ut til Chullpas, som er ruiner etter inkaenes begravelsestarn. Der var vi heldige og kom akkurat da alle de andre var pa vei vekk derfra, og fikk oppleve en nydelig solnedgang over ruinene. Deilig!

Dagen var forresten ikke helt slutt med dette. Etterpa dro vi ut og spiste middag med resten av gruppa, etterfulgt av en drink og masse dansing pa diskoteket ved siden av. Vi fikk til og med frisket opp salsaen var, sa det var goy!

I dag gar turen videre til Cusco, som er nest siste stopp for vi ma ta bena fatt pa inka-veien.

Chulpas

Kinesisk restaurant

De finnes virkelig overalt i verden. Selv her i Puno.

Ceviche og Pisco Sour - check!

Etter over 24 timer pa reisefot siden vi forlot Waldemars Hage, var vi endelig framme pa forste destinasjon - Lima. Vi vekslet til darlig kurs og betalte overpris for en taxi, men for a vare arlig er det ikke sa mange kronene vi taper uansett.

Framme pa Hotel Stefano's fikk vi oss litt frokost og et par timers sovn, for vi satte oss pa en sight-seeing-buss og fikk en guidet tur rundt i Lima. Akkurat passe ambisjonsniva for oss i den tilstanden vi var i.

Lima har enorme mengder med gamle bygninger fra kolonitiden. Faktisk sa mange at UNESCO har fredet dem. Dessverre er de bygget av gjorme-murstein og bambus, og har ikke blitt vedlikeholdt i sarlig grad, saa 70% av bygningsmassen er ubrukelig. Riving er uaktuelt pga fredningen, men i senere ar har det visstnok blitt tatt noen grep for a begynne pa en restaurering. Resultatet er at i hvert fall et par av de store torgene med omkringliggende bygninger er ganske innbydende.

Vart svart skjermede inntrykk av Lima er derfor positivt. Vi bor i den rike forstaden Miraflores, hvor det er flust av flotte leiligheter, kjopesentre, kafeer og restauranter. Men sannheten om Lima er at noe sant som 80% av innbyggerne her er fattige og bor i skur utenfor sentrum. Forfalne bygninger, mye kriminalitet og en trafikk som ikke fungerer gjor ikke ting bedre. Som naiv turist bor du velge dine gater med omhu! Men i hvert fall var turguiden var veldig positiv med tanke pa utviklingen de siste arene med hoy okonomisk vekst og en bedring av bade bygninger, livsvilkar og trafikk (de anlegger for tiden metro).

Seinere pa kvelden motte vi gruppa som vi skal reise videre med, og jeg fikk spist og drukket det man ma spise og drikke i Lima - ceviche som er ra fisk marinert i lime og lok, og pisco sour som er en drink med lokalt brennevin og eggehvite.

Om en liten halvtime forlater vi hotellet for a fly videre til Puno, ved Titicata-sjoen.

Sightseeing i Lima

Inni et oljerør

Citroen 1924

Vi er på Teknisk Museum

St hans

To dager på forskudd

Full av energi

(Klikk på bildet for større versjon)